torsdag 26. november 2009
Høyre sitt brudd med Landbruket i Norge
Så kom budsjettet også for næringslivets del: Landbruket. Her greier dette partiet og lage en "alo" uten like gjennom hele budsjettprosessen hva biodieselavgifta angår, men når det gjelder sitt eget forslag på forutsigbarhet hva landbruket angår har partiet slakta ei hel næring ved ett års budsjett. Dette er enestående!
lørdag 21. november 2009
Biodrivstoff, om det å utvise politisk vilje..
Jeg er glad regjeringa går for en avgift på biodrivstoff, jeg er ikke like glad måten dette blir argumentert for.
Saken med biodrivstoff må få konsekvenser hva satsninga på el. bil og andre generasjon biodrivstoff angår. Her må det satses på utvikling av drivstoff som ikke er basert på at jord blir benyttet til biodrivstoff der før av var matproduksjon.
Slik jeg ser saken er det blitt en alt for stor fokus på at dette er en miljø/avgiftsak. I mine øyne er dette en sak om å komme bort fra at de fattigste fattige i verden skal slippe galopperende priser på det mest elementære i livet: mat.
Storkapitalen kjøper opp matjord i fattige land med ett formål: skaffe areal for biodieselproduksjon. Her kommer vi i ett etisk dilemma jeg skulle gjerne sett både Høybråten og SV mere på banen.
En må ikke i miljøkampen helt lukke sine øyne for at en kan falle i den fella at noen ser seg tjent med å kneble fattige land ennå mere. Skal de fattige land bidra i miljøkampen er det avgjørende at de industrialiserte land tilrettelegger for en bærekraftig økonomi og utvikling.
Her i landet bekymrer det meg lite om bransjen som nå har gått over på biodiesel, nå må skifte til vanlig diesel, eller miste de fordelene økonomisk dette har bringet med seg. Det som bekymrer meg er at en opposisjon helt og holdent lukker øynene for å drive en slik politikk uten å se det utenrikspolitiske perspektivet.
Håper også regjeringspartiene ser dette og påpeker at dette er en politikk basert på at vi skal ha en miljøpolitikk som ikke undertrykker den 3dje verden. Mat er elementært for fred, for å skape muligheter for vårt miljø. Da er saken for meg grei: Så lenge biodrivstoffet produseres på "matland" helt ok å avgiftslegge dette.
Saken med biodrivstoff må få konsekvenser hva satsninga på el. bil og andre generasjon biodrivstoff angår. Her må det satses på utvikling av drivstoff som ikke er basert på at jord blir benyttet til biodrivstoff der før av var matproduksjon.
Slik jeg ser saken er det blitt en alt for stor fokus på at dette er en miljø/avgiftsak. I mine øyne er dette en sak om å komme bort fra at de fattigste fattige i verden skal slippe galopperende priser på det mest elementære i livet: mat.
Storkapitalen kjøper opp matjord i fattige land med ett formål: skaffe areal for biodieselproduksjon. Her kommer vi i ett etisk dilemma jeg skulle gjerne sett både Høybråten og SV mere på banen.
En må ikke i miljøkampen helt lukke sine øyne for at en kan falle i den fella at noen ser seg tjent med å kneble fattige land ennå mere. Skal de fattige land bidra i miljøkampen er det avgjørende at de industrialiserte land tilrettelegger for en bærekraftig økonomi og utvikling.
Her i landet bekymrer det meg lite om bransjen som nå har gått over på biodiesel, nå må skifte til vanlig diesel, eller miste de fordelene økonomisk dette har bringet med seg. Det som bekymrer meg er at en opposisjon helt og holdent lukker øynene for å drive en slik politikk uten å se det utenrikspolitiske perspektivet.
Håper også regjeringspartiene ser dette og påpeker at dette er en politikk basert på at vi skal ha en miljøpolitikk som ikke undertrykker den 3dje verden. Mat er elementært for fred, for å skape muligheter for vårt miljø. Da er saken for meg grei: Så lenge biodrivstoffet produseres på "matland" helt ok å avgiftslegge dette.
torsdag 19. november 2009
Kolera eller pest, ja takk begge deler?
Nå er prosessen startet på endringer i sykelønnsordninga. Den må komme for å kunne redusere de stadig økte utgifter for å kunne dekke de mål den er rettet inn mot å nå.
Jeg tror at alle må ta endel av kostnadene for å kunne fortsatt bevare ett innkluderende arbeidsliv. Det verste som kan skje er, at endringer rammer de som er yrkeshemmede og sårt trenger å komme inn i arbeidslivet. Vi trenger ett arbeidsliv der det tilrettelegges for syke og uføre med restarbeidsevne. Dette vil også redusere kostnader innen folketrygen.
I Sverige dekkes kun 75% av lønnskostnadene, og der hadde en også en reduksjon på sykefraværet på ca 25%. Om en ikke ensidig går for en reduksjon bør vi kunne tåle en reduksjon på 10 % om en skal holde senga. Det må kunne aksepteres for at en også i fremtiden holder åpne porter for ett inkluderende arbeidsliv.
Jeg tror at alle må ta endel av kostnadene for å kunne fortsatt bevare ett innkluderende arbeidsliv. Det verste som kan skje er, at endringer rammer de som er yrkeshemmede og sårt trenger å komme inn i arbeidslivet. Vi trenger ett arbeidsliv der det tilrettelegges for syke og uføre med restarbeidsevne. Dette vil også redusere kostnader innen folketrygen.
I Sverige dekkes kun 75% av lønnskostnadene, og der hadde en også en reduksjon på sykefraværet på ca 25%. Om en ikke ensidig går for en reduksjon bør vi kunne tåle en reduksjon på 10 % om en skal holde senga. Det må kunne aksepteres for at en også i fremtiden holder åpne porter for ett inkluderende arbeidsliv.
mandag 16. november 2009
Redningsaksjon
Journalisten Pål Refsdal dro inn til ett område for å kunne dokumentere faktiske forhold bak "teppet" prøve å få ett innblikk i sider ved Afganistan vi ikke hører så mye om.
Nå gikk ikke alt som planlagt for Refsdal og hans tolk, de ble lurt opp i en meget farlig og vanskelig situasjon. Heldigvis greide de ved hjelp effektivt diplomati fra UD og andre og slippe fri. En verdenspresse holdt pusten og fravek prisippet og formidle om nyheten, med det formål og bedre oddsen for frigivelse av gisslene.
Så kommer diskusjonen her hjemme om at Refsdal og hans selskap må betale UD sine kostnader, og at UD ikke kan dekke slike redningsaksjoner
Greit at UD tar en gjennomgang av dette regelverket, men en må holde tunga rett i munnen. Redningsaksjoner kan være så mye, fra Turister og fjellklatrere til Rødekorsmedarbeidere og journalister, som blir kidnappet.
Det jeg synes blir feil er når det startes en debatt om at journalister skal betale en redningsaksjon er at de faktisk er der for å formidle sannheten for oss fra begg sider i en krigsone, beskytte demokratiet, ytringsfriheten. Uansett hva en måtte mene om Taliban, må det være viktig å få frem hva som rører seg også på den siden av krigsonen. Jeg håper en aldri vil nå så langt at en ikke strekker seg utrolig langt for å værne om ytringsfriheten, og journalisters mulighet også til å innhente informasjon i disse lukkede kretser. Da blir det totalt feil i mine ører å starte en debatt om hvem som skal betale regninga. Det samme hadde neppe blitt stilt om en røde kors medarbeider ble kidnappet i Somalia. Begge representerer de grunnleggende verdier verden bør respektere gjennom FN sine konvesjoner.
I Afganistan har vist oss er at det ikke er bare personen dette gjelder, også hva han faktisk gjør der. Vi slutter ikke sende norske soldater til Afganistan heller, for at det er farefult. Da blir det litt for enkelt av representanten i dagsnytt 18 å kreve at han skal betale UD tilbake.
Det blir å si til en samlet verdenspresse: går du inn i en krigsone er det pressen som skal betale selv om noe skjer. Det er og blir det skammelig av representanter som skilter med pressefrihet og innta en slik holdning som Christian Tybring-Gjedde
Nå gikk ikke alt som planlagt for Refsdal og hans tolk, de ble lurt opp i en meget farlig og vanskelig situasjon. Heldigvis greide de ved hjelp effektivt diplomati fra UD og andre og slippe fri. En verdenspresse holdt pusten og fravek prisippet og formidle om nyheten, med det formål og bedre oddsen for frigivelse av gisslene.
Så kommer diskusjonen her hjemme om at Refsdal og hans selskap må betale UD sine kostnader, og at UD ikke kan dekke slike redningsaksjoner
Greit at UD tar en gjennomgang av dette regelverket, men en må holde tunga rett i munnen. Redningsaksjoner kan være så mye, fra Turister og fjellklatrere til Rødekorsmedarbeidere og journalister, som blir kidnappet.
Det jeg synes blir feil er når det startes en debatt om at journalister skal betale en redningsaksjon er at de faktisk er der for å formidle sannheten for oss fra begg sider i en krigsone, beskytte demokratiet, ytringsfriheten. Uansett hva en måtte mene om Taliban, må det være viktig å få frem hva som rører seg også på den siden av krigsonen. Jeg håper en aldri vil nå så langt at en ikke strekker seg utrolig langt for å værne om ytringsfriheten, og journalisters mulighet også til å innhente informasjon i disse lukkede kretser. Da blir det totalt feil i mine ører å starte en debatt om hvem som skal betale regninga. Det samme hadde neppe blitt stilt om en røde kors medarbeider ble kidnappet i Somalia. Begge representerer de grunnleggende verdier verden bør respektere gjennom FN sine konvesjoner.
I Afganistan har vist oss er at det ikke er bare personen dette gjelder, også hva han faktisk gjør der. Vi slutter ikke sende norske soldater til Afganistan heller, for at det er farefult. Da blir det litt for enkelt av representanten i dagsnytt 18 å kreve at han skal betale UD tilbake.
Det blir å si til en samlet verdenspresse: går du inn i en krigsone er det pressen som skal betale selv om noe skjer. Det er og blir det skammelig av representanter som skilter med pressefrihet og innta en slik holdning som Christian Tybring-Gjedde
søndag 1. november 2009
Ny statsmakt?
De siste ukene har vi vært vitne til ett nytt mediesircus, denne gangen har media selv latt seg dra med at en bransje som kynisk konkurrerer på de samme beitemarker.
Dyktige rådgivere har gått sammen og startet sitt eget firma, og samtidig tilbudt tidligere Helseminister Hansen jobb i dette firmaet.
Selv om Hansen ikke formelt har sagt ja, har det blitt ett kjør mot Hansen for at han ennå ikke har gitt beskjed til karanteneutvalget. Det er også blitt gjort ett stort nummer av hvilke honnorar han og flere skal vitterligen ha i firmaet.
Ingen kritiske røster i pressen ser kneblinga bransjen gjør ovenfor ett nytt konkurerende firma. Kunsten blir å bruke media for å begrense deres virkefelt. Innlysende er det ivertfall at her har pressen som statsmakt, latt seg kneble av den nye statsmakten: informasjons og rådgivningsbransjen. Dyktige aktører i denne bransjen kan og vet hvordan knappene skal trykkes på. Resultatet blir til storm i ett vannglass.
Om Hansen hadde sagt ja til jobben, ja da skulle han ha svart karanteneutvalget. Nå har ikke Hansen svart ja. Lurer på om også andre i rådgivningsbransjen har timesatser på samme nivå og høyere, bare at dette er ikke noe pressen tar bryet med å finne ut av.
Dette er noe pressens faglige utvalg bør ta som sak!
Dyktige rådgivere har gått sammen og startet sitt eget firma, og samtidig tilbudt tidligere Helseminister Hansen jobb i dette firmaet.
Selv om Hansen ikke formelt har sagt ja, har det blitt ett kjør mot Hansen for at han ennå ikke har gitt beskjed til karanteneutvalget. Det er også blitt gjort ett stort nummer av hvilke honnorar han og flere skal vitterligen ha i firmaet.
Ingen kritiske røster i pressen ser kneblinga bransjen gjør ovenfor ett nytt konkurerende firma. Kunsten blir å bruke media for å begrense deres virkefelt. Innlysende er det ivertfall at her har pressen som statsmakt, latt seg kneble av den nye statsmakten: informasjons og rådgivningsbransjen. Dyktige aktører i denne bransjen kan og vet hvordan knappene skal trykkes på. Resultatet blir til storm i ett vannglass.
Om Hansen hadde sagt ja til jobben, ja da skulle han ha svart karanteneutvalget. Nå har ikke Hansen svart ja. Lurer på om også andre i rådgivningsbransjen har timesatser på samme nivå og høyere, bare at dette er ikke noe pressen tar bryet med å finne ut av.
Dette er noe pressens faglige utvalg bør ta som sak!
lørdag 25. juli 2009
Sender familien til Sveits, snippen på skjorta til England!
Når en har greid det som han selv hevder er umulig i det sosialdemokratiske norge, blir Hagen ennå grådigere. Han tar steget fult ut og flytter familie og formue ut, skapt i det landet han nå er så forbannet på! Hva er dette for fyr, som tror han er alene om å kunne skape verdier, slik han har gjort? Og skulle bare mangle om han må betale noe på avkastninga av sin formue. Relativt sett betaler han langt mindre til felleskapet enn folk flest!
Det at denne Hagen pøser millioner inn i valgkampen forstår jeg godt, det at disse 2 partiene som mottar penger fra han føler seg bondefanget og forsvarer galskapen, forstår jeg mindre av. Dette er lite FOLK FLEST kjenner seg igjen i. Hagen har riktignok skapt seg ett konsern han kan være stolt av, men som toppsjef burde han også ofret en tanke på at det er flere enn han som har gjort dette mulig.
Verre hoven opptreden skal jeg ivertfall aldri støtte ved å gi min stemme til de som åpenlyst synes slikt skal være greit!
En ting skal Hr Hagen ha, han hjelper til å fortelle folk flest hvilke alternativ vi har i det politiske landskapet. En lønnsmøttaker som betaler sin skatt til felleskapet har aldri kommet så langt at han hadde klaget og rømt landet om han måttet betale skatt på sitt utbytte av formuen. Skattlegginga her i landet er også beskjeden i forhold til andre sammenlignbare land.
Jeg håper en nå får kvitta seg med grådighetskulturen som det støttes opp under fra Frp og Høyre. De er samtidig flinke i å påpeke LO sin støtte til de rødgrønne, men de er ikke det spøtt bedre sjøl når det lar seg kjøpe av landets og "utlandets" milliarderere
Det at denne Hagen pøser millioner inn i valgkampen forstår jeg godt, det at disse 2 partiene som mottar penger fra han føler seg bondefanget og forsvarer galskapen, forstår jeg mindre av. Dette er lite FOLK FLEST kjenner seg igjen i. Hagen har riktignok skapt seg ett konsern han kan være stolt av, men som toppsjef burde han også ofret en tanke på at det er flere enn han som har gjort dette mulig.
Verre hoven opptreden skal jeg ivertfall aldri støtte ved å gi min stemme til de som åpenlyst synes slikt skal være greit!
En ting skal Hr Hagen ha, han hjelper til å fortelle folk flest hvilke alternativ vi har i det politiske landskapet. En lønnsmøttaker som betaler sin skatt til felleskapet har aldri kommet så langt at han hadde klaget og rømt landet om han måttet betale skatt på sitt utbytte av formuen. Skattlegginga her i landet er også beskjeden i forhold til andre sammenlignbare land.
Jeg håper en nå får kvitta seg med grådighetskulturen som det støttes opp under fra Frp og Høyre. De er samtidig flinke i å påpeke LO sin støtte til de rødgrønne, men de er ikke det spøtt bedre sjøl når det lar seg kjøpe av landets og "utlandets" milliarderere
lørdag 18. juli 2009
Strandsonen, 100 meters regelen
Frp går i strupen på Regjeringa over deres vern om allemannsretten. Dette er kjente toner fra ett borgelig parti, som vil innskrenke folks bevegelsesfrihet i norsk natur.
Her angriper han også Senterpartiet for å ville innskrenke kommunenes selvråderett. Glemmer selvsagt at også sp er en varm tilhenger for allemannsretten.
Byggeforbudet i strandsonen til vann og sjø er avgjørende for at folk flest skal kunne fritt få bevege seg og ta seg fram i norsk natur. Friluftsliv, Jakt og fiskeinteressene har ingen annen allmenn mulighet til å sikre retten sin enn ved å føre en restrektiv politikk fra statens side på dette området. Jeg håper friluftsnorge merker seg denne innskrenkning i rettigheter fra ett regjeringskåt parti på høyresida. Det å sikre allmennretten her er også en viktig politikk for å sikre utmarksnæring noe å selge hva Friluftsliv, Jakt og fiske angår
Her angriper han også Senterpartiet for å ville innskrenke kommunenes selvråderett. Glemmer selvsagt at også sp er en varm tilhenger for allemannsretten.
Byggeforbudet i strandsonen til vann og sjø er avgjørende for at folk flest skal kunne fritt få bevege seg og ta seg fram i norsk natur. Friluftsliv, Jakt og fiskeinteressene har ingen annen allmenn mulighet til å sikre retten sin enn ved å føre en restrektiv politikk fra statens side på dette området. Jeg håper friluftsnorge merker seg denne innskrenkning i rettigheter fra ett regjeringskåt parti på høyresida. Det å sikre allmennretten her er også en viktig politikk for å sikre utmarksnæring noe å selge hva Friluftsliv, Jakt og fiske angår
søndag 12. juli 2009
Tansania
Så fikk vi årets moldboutspill fra Frp; etablere asylmottak i Afrika for å redusere flyktningestrømmen til Norge. Har Frp noen gang tenkt på at ett slikt prosjekt vil bare øke asylstrømmen til Norge?
Når vi etablerer ett asylinstututt i ett afrikansk land vil dette faktisk også åpne øynene for hvor utrolig flott det er å bo i Norge også for de som ikke kan ta seg til norge. Skal dette asylmottaket nekte folk å komme til mottaket å søke om asyl direkte? Er dette kun for asylsøkere som først tar seg til norge , for så å bli fraktet tilbake?
En kunne jo tenke seg tilbake til 2dre verdenskrig, at svenskene skulle etablere asylmottak i Norge, for nordmenn som søkte beskyttelse i Sverige. Iblandt må en undres på om Frp i det hele tatt har refleksjoner rundt hva ett asylistitutt egentlig er til for, og hva våre forpliktelser gjennom asylinstituttet egentlig er.
Dette forslaget er som vi sier på godt trøndersk: "det mest bakrævvaforslaget" jeg kunne tenkt meg å høre fra ett såkalt "seriøst parti"
Når vi etablerer ett asylinstututt i ett afrikansk land vil dette faktisk også åpne øynene for hvor utrolig flott det er å bo i Norge også for de som ikke kan ta seg til norge. Skal dette asylmottaket nekte folk å komme til mottaket å søke om asyl direkte? Er dette kun for asylsøkere som først tar seg til norge , for så å bli fraktet tilbake?
En kunne jo tenke seg tilbake til 2dre verdenskrig, at svenskene skulle etablere asylmottak i Norge, for nordmenn som søkte beskyttelse i Sverige. Iblandt må en undres på om Frp i det hele tatt har refleksjoner rundt hva ett asylistitutt egentlig er til for, og hva våre forpliktelser gjennom asylinstituttet egentlig er.
Dette forslaget er som vi sier på godt trøndersk: "det mest bakrævvaforslaget" jeg kunne tenkt meg å høre fra ett såkalt "seriøst parti"
søndag 5. juli 2009
Valgkamp og det å fortsatt skal styre
Noen i dette samfunnet har latt seg tro det er greit å føre lønnskampen i valgkampen, for å kunne vinne til egenfordel. Dette er kun den eneste forklaring på at Arne Johansen og politiforbundet nå fortsetter sin evige gnag mot regjeringa og ser helt bort fra at folk nå ser at ett godt tilbud blir lagt bort, til fordel for å oppnå noe i en opphetet valgkamp. Dette er og blir for simpelt!
onsdag 15. april 2009
Skatt og avgiftsystem
Fattigdomsbekjempelse og lavlønnsprofil er kampsaker sosialdemokratiet til alle tider har frontet og fortsatt har som en av sine hjertesaker. Alle har vi visse basisutgifter i livet som vi må ha, helt uavhengig av inntekt: mat, hus og heim, og behov for kollektiv transport fra og til jobb. Disse 3 behov burde en ha fått programfestet skal være avgiftsfrie. Det har vært ett stort steg i retning av å møte de borgelige partiene i sin skatte og avgiftspolitikk. Ingen partier så langt har tatt til orde for å 1.fjerne moms på mat, 2. gi avgiftsfritak på "nøktern bolig" 3. fjerne avgiftene på kollektivtransport ( billetter og drivstoff )
Dette er noe jeg tilstadighet undrer meg over hvorfor det ikke finnes politisk mot i Arbeiderpartiet til å fronte. Diskuteres det skatt og avgifter i dag er det på sprit, tobakk, bil og eiendom. Hadde vi møtt dette med en politikk som har klart markert en forskjell og betydd noe for rettferdighetsfølelsen i politikken.
Da tror jeg vi også fått gehør i folket for en slik fornuftspolitikk. Jeg savner en markert forskjell, idag blir det kun flikking på skatte og avgiftspolitikken. Hadde en senket disse avgiftene, tror jeg skatteviljen har øket i folket
Dette er noe jeg tilstadighet undrer meg over hvorfor det ikke finnes politisk mot i Arbeiderpartiet til å fronte. Diskuteres det skatt og avgifter i dag er det på sprit, tobakk, bil og eiendom. Hadde vi møtt dette med en politikk som har klart markert en forskjell og betydd noe for rettferdighetsfølelsen i politikken.
Da tror jeg vi også fått gehør i folket for en slik fornuftspolitikk. Jeg savner en markert forskjell, idag blir det kun flikking på skatte og avgiftspolitikken. Hadde en senket disse avgiftene, tror jeg skatteviljen har øket i folket
fredag 20. mars 2009
Mona Salin
I Sverige sitter Socialdemokraterna i opposisjon, og får føle moderaternas motvilje til å møte krisen med satsning i den offenlige sektor. Kommunesverige er kriserammet, men regjeringen vegrer seg for å gå inn med midler . De har rett og slett ikke råd til dette, da det prioriteres skattelette, fremfor offentlig velferd. Over hele Sverige sies det nå opp folk i offentlig sektor. Det er tydelig en markert forskjell på Sveriges veivalg politisk og i Norge. Mona Salin i Sverige kritiserer regjeringen for denne uaktsomme politikken, der regjeringen går i motsatt retning av hva den burde gjort. Vi får håpe at vi ikke får lignende politiske tilstander i Norge etter den 14 september.
torsdag 5. mars 2009
Næringslivsatsning
Noe som skiller Norge fra de andre Skandinaviske og Europeiske land, er at tross finanskrise med ulike krisepakker har vi fortsatt overskudd i vårt stats inntekter. Dette setter oss i en posisjon vi nå bør utnytte. Vi har mulighet til ikke bare å satse sterkt mot stigende arbeidsledighet her hjemme, vi kan også satse i våre skandinaviske naboland.
Saab er nå en konkursrammet bedrift like ved norskegrensa. Trollhättan bedriften har muligheter om også Norge går i ett samarbeide med svenske myndigheter om fremtidsretta og miljøretta industriproduksjon. Saab sitter med unik kompetanse og har lang tradisjon for omstilling og utvikling, for å finne nye ben å stå på. For noen dager siden fikk vi en antydning på at Elbilen Think kunne ha en fremtid netopp her.
Vi vet også at flere mekaniske nyvinninger innen miljø kan kunne la seg realisere gjennom samarbeid i våre naboland, gjennom at den kompetanse som finnes vil kunne la uprøvde prsjekter nå kunne få mulighet for en realisering. Det at også næringsdep. kunne løfte blikket ut, og til våre naboland vil være nyttig for framtida, også gjennom at dette på sikt vil kunne gi norske underleverandører en sikrere framtid.
Teknologi og kompetanse vi har her i norge vil også kunne utvikle alminiumsindustri på Island. Her vil også vår kompetanse på energi kunne bidra til at Island kunne eksportere kraft på sikt. Er det mulig å føre gass over så store områder vi nå idag gjør, er det heller ikke umulig for Island å føre kraft over til resten av Europa. Islands energiproduksjon vil kunne tilføre enorme kraftressurser til Europa, og da basert på ren energi.
Næringspolitikken vår er nå kommet til at den må vurderes å være mere offansiv i den krisa som rammer våre naboer. Vi har midlene til å gjøre dette, for å sikre vår skandinaviske samfunnsmodell, også inn i framtida
Saab er nå en konkursrammet bedrift like ved norskegrensa. Trollhättan bedriften har muligheter om også Norge går i ett samarbeide med svenske myndigheter om fremtidsretta og miljøretta industriproduksjon. Saab sitter med unik kompetanse og har lang tradisjon for omstilling og utvikling, for å finne nye ben å stå på. For noen dager siden fikk vi en antydning på at Elbilen Think kunne ha en fremtid netopp her.
Vi vet også at flere mekaniske nyvinninger innen miljø kan kunne la seg realisere gjennom samarbeid i våre naboland, gjennom at den kompetanse som finnes vil kunne la uprøvde prsjekter nå kunne få mulighet for en realisering. Det at også næringsdep. kunne løfte blikket ut, og til våre naboland vil være nyttig for framtida, også gjennom at dette på sikt vil kunne gi norske underleverandører en sikrere framtid.
Teknologi og kompetanse vi har her i norge vil også kunne utvikle alminiumsindustri på Island. Her vil også vår kompetanse på energi kunne bidra til at Island kunne eksportere kraft på sikt. Er det mulig å føre gass over så store områder vi nå idag gjør, er det heller ikke umulig for Island å føre kraft over til resten av Europa. Islands energiproduksjon vil kunne tilføre enorme kraftressurser til Europa, og da basert på ren energi.
Næringspolitikken vår er nå kommet til at den må vurderes å være mere offansiv i den krisa som rammer våre naboer. Vi har midlene til å gjøre dette, for å sikre vår skandinaviske samfunnsmodell, også inn i framtida
torsdag 26. februar 2009
Utenriksminister Jonas G Støre
På FAFO konferansen nå holdt utenriksministeren en tale om de politiske utfordringene vi står for i vår nære framtid, Her blir også Siv Jensens berømmelige snikislameringsliste tatt opp, anbefaler alle å se på denne
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/utenriksminister_jonas_gahr_store/taler_artikler/2009/fafo_marked.html?id=547249
Skoleeksempel på velykket Intregrering
Nortura eller Gilde har ett slakteri, som slakter etter Halalprinsippet, her står det hvordan slaktingen foregår:
http://www.alfathi.no/om-halal-slakting/category11121.html
Her i Norge protesterer ivertfall ikke muslimene for denne måten å gjøre det på, her kan du lese om avtalen som er gjort med islamsk råd: http://www.halalmat.no/avtale.html
Det ikke er noe i muslimsk lov som sier at dyret ikke trenger å bedøves for at det kan kalles Halalslakting, noe norske muslimer ser ut til å ha akseptert.
Mulig noen kaller dette også "snikislamisering". Jeg vil heller velge å kalle dette ett skoleksempel på hvordan muslimer kan intregreres i det norske samfunn, under norsk lov og regler. Til og med har det skapt mange arbeidsplasser!
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/utenriksminister_jonas_gahr_store/taler_artikler/2009/fafo_marked.html?id=547249
Skoleeksempel på velykket Intregrering
Nortura eller Gilde har ett slakteri, som slakter etter Halalprinsippet, her står det hvordan slaktingen foregår:
http://www.alfathi.no/om-halal-slakting/category11121.html
Her i Norge protesterer ivertfall ikke muslimene for denne måten å gjøre det på, her kan du lese om avtalen som er gjort med islamsk råd: http://www.halalmat.no/avtale.html
Det ikke er noe i muslimsk lov som sier at dyret ikke trenger å bedøves for at det kan kalles Halalslakting, noe norske muslimer ser ut til å ha akseptert.
Mulig noen kaller dette også "snikislamisering". Jeg vil heller velge å kalle dette ett skoleksempel på hvordan muslimer kan intregreres i det norske samfunn, under norsk lov og regler. Til og med har det skapt mange arbeidsplasser!
onsdag 25. februar 2009
Island slutter seg likevel til den norske krona?
Ingimundi Friðriksson er nå tilbudt jobb i Norges bank, han er en betydelig Islandsk personlighet som har tidligere vært Islandsk sentralbanksjef. Det at han blir tilbudt en slik stilling må bety at en vil jobbe med en tilknytting til den norske krona. En kan lese dette i http://www.vb.is/frett/1/53079/norski-sedlabankinn-ber-viurnar-i-ingimund-fidriksson. Norges bank har jobber godt sammen med Ingimundur og ser på han som en god fagmann.
Så kom nyheten fra Island om at Island og Norge skal innlede ett valutasamarbeid, vi får forhåpentligvis se resultatet av dette i nær fremtid. Med en Nordmann som sentralbanksjef på Island, er det vel lagt til rette for at dette kan gli lett, når de politiske forhandlingene er fullbragt
Så kom nyheten fra Island om at Island og Norge skal innlede ett valutasamarbeid, vi får forhåpentligvis se resultatet av dette i nær fremtid. Med en Nordmann som sentralbanksjef på Island, er det vel lagt til rette for at dette kan gli lett, når de politiske forhandlingene er fullbragt
La vrakpant bli arbeidsplasser, spar miljøet!
Nå er vi inne i en tid med voksende arbeidsledighet, og ett skrikende behov for nye arbeidsplasser.Når ordet vrakpant nevnes tenker de fleste på pant på gamle biler.
De som har fulgt med litt i lokalpressen rundt om i vårt ganske land har sikkert fått med seg private og (inter) kommunale tiltak der en har samlet brukt landbruksutstyr, og andre tiltak for gjenbruk av ulike maskiner, skiutstyr osv osv
Spesielt i disse store aksjonene for å samle landbruksutstyr har mye gått til skrot og metallgjenvinning. Om de (inter)kommunale gjenvinningsstasjonene kunne få etablert en form for private gjenbruks og delelager, kunne dette ha skapt mange arbeidsplasser. Det å ha en stasjon der en kan skaffe reservedeler (gjerne med ett landsomfattende nettverksamarbeid) ville redusere kostnader, gi økt fokus på gjenbruk og øke tilgang på deler når f.eks bonden er igang med siloslått. Om noen ville kjøpe brukte langrennski, sofa, kjøkkenstol kunne det finnes en mulighet til det lokalt.
Det er idag blitt ett overflodsamfunn, men mye som kastes i vårt samfunn kunne blitt til nye arbeidsplasser, og spart miljøet for mye.
Regjeringen burde gått gjennom de forskrifter , som gjelder på området, tilrettelagt for at de velykkede gjenbruksordningene som finnes her til lands også kunne tatt ett steg videre og gitt flere sårt tiltrengte arbeidsplasser. Her kunne noen krisemillioner ha skapt ny virksomhet i miljøets tjeneste
De som har fulgt med litt i lokalpressen rundt om i vårt ganske land har sikkert fått med seg private og (inter) kommunale tiltak der en har samlet brukt landbruksutstyr, og andre tiltak for gjenbruk av ulike maskiner, skiutstyr osv osv
Spesielt i disse store aksjonene for å samle landbruksutstyr har mye gått til skrot og metallgjenvinning. Om de (inter)kommunale gjenvinningsstasjonene kunne få etablert en form for private gjenbruks og delelager, kunne dette ha skapt mange arbeidsplasser. Det å ha en stasjon der en kan skaffe reservedeler (gjerne med ett landsomfattende nettverksamarbeid) ville redusere kostnader, gi økt fokus på gjenbruk og øke tilgang på deler når f.eks bonden er igang med siloslått. Om noen ville kjøpe brukte langrennski, sofa, kjøkkenstol kunne det finnes en mulighet til det lokalt.
Det er idag blitt ett overflodsamfunn, men mye som kastes i vårt samfunn kunne blitt til nye arbeidsplasser, og spart miljøet for mye.
Regjeringen burde gått gjennom de forskrifter , som gjelder på området, tilrettelagt for at de velykkede gjenbruksordningene som finnes her til lands også kunne tatt ett steg videre og gitt flere sårt tiltrengte arbeidsplasser. Her kunne noen krisemillioner ha skapt ny virksomhet i miljøets tjeneste
tirsdag 24. februar 2009
Behov for satsning i Intregreringspolitikken
En ting har de siste dagers tumulter innen den politiske debatt vist oss: vi kan ikke drive politikk med først å sverte ett naboland for så å dra dit å sjekke forholdene. Sist Frp gjorde ett lignenede stunt var i debatten rundt UNWRA og støtte til denne FN organisasjonen i Gaza. Først var de for å kutte. Etter ett besøk fra samme partis utenrikspolitiske talsmann, var det plutselig ikke aktuell politikk likevel.
Det er nå behov for å ta ting på alvor i asyl, flyktninge og intregreringspolitikken. Vi har fortsatt asylmottak der vi vet at vi har en undertrykkende ukultur. Ukulturen i mottak kommer ikke på grunn av for lite "strenge" regler, men muligheter til å håndheve reglene og at systemet gjør at folk sitter alt for lenge i mottak før intregreringa i det norske samfunnet kan starte, evt utsending effektueres. De mest undertrykte i mottaksituasjon er kvinner og barn, og ikke sjelden møter de samme undertrykking/påminnelse som ble begått i hjemlandet.
Kjønnslemlestelse er ett stort problem, her må lovhåndteringa skjerpes og forenkles slik at en får en mye raskere reaksjon, slik at en får vist hva som er norsk lov
Tvangsgifte og kidnapping foregår, særlig av kvinner. Dette er ulovlig i Norge. Kvinner må få beskyttelse for slike overgrep. Overgriperne må tas og stilles til ansvar.
Det finnes eksempler på hatkultur innen relgiøse miljøer, som er helt uakseptabelt. Det arbeidet som er påbegynt i samarbeid med flere aktører må forsterkes og videreføres. Det at eks en muslimsk gutt i Trondheim ble drapstruet og forsøkt drept på grunn av sin legning er helt uakseptabelt. Det finnes mange eksempler på at ytringsmulighetene for kvinner i innvandrermiljøene er svært begrenset, her må innvandrermiljøenes egne organisasjoner føle ett stort ansvar for at norske lover skal etterfølges.
Under krigen på Gaza fikk vi igjen en påminning på at antisemitisme ved norske skoler blomstret opp. Barn med jødisk avstamming må slippe å føle seg utrygge om det foregår en politisk debatt i dette landet. "Kampen mot rasisme og antisemitisme må aldri stoppe opp, den er alltid like om hjørnet om vi ikke passer på!" ( sitat Helge Morseth )
Jeg håper at denne debatten nå kan bringes inn i ett litt mere konstruktivt spor. Ingen i dette landet har noen interesse av at norske lover og norsk styresett skal settes tilside slik enkelte ynder å fremstille sine motstandere.
Vi trenger debatten, men ikke med en kryddertilsetting som blir som kanel på steika!
Det er nå behov for å ta ting på alvor i asyl, flyktninge og intregreringspolitikken. Vi har fortsatt asylmottak der vi vet at vi har en undertrykkende ukultur. Ukulturen i mottak kommer ikke på grunn av for lite "strenge" regler, men muligheter til å håndheve reglene og at systemet gjør at folk sitter alt for lenge i mottak før intregreringa i det norske samfunnet kan starte, evt utsending effektueres. De mest undertrykte i mottaksituasjon er kvinner og barn, og ikke sjelden møter de samme undertrykking/påminnelse som ble begått i hjemlandet.
Kjønnslemlestelse er ett stort problem, her må lovhåndteringa skjerpes og forenkles slik at en får en mye raskere reaksjon, slik at en får vist hva som er norsk lov
Tvangsgifte og kidnapping foregår, særlig av kvinner. Dette er ulovlig i Norge. Kvinner må få beskyttelse for slike overgrep. Overgriperne må tas og stilles til ansvar.
Det finnes eksempler på hatkultur innen relgiøse miljøer, som er helt uakseptabelt. Det arbeidet som er påbegynt i samarbeid med flere aktører må forsterkes og videreføres. Det at eks en muslimsk gutt i Trondheim ble drapstruet og forsøkt drept på grunn av sin legning er helt uakseptabelt. Det finnes mange eksempler på at ytringsmulighetene for kvinner i innvandrermiljøene er svært begrenset, her må innvandrermiljøenes egne organisasjoner føle ett stort ansvar for at norske lover skal etterfølges.
Under krigen på Gaza fikk vi igjen en påminning på at antisemitisme ved norske skoler blomstret opp. Barn med jødisk avstamming må slippe å føle seg utrygge om det foregår en politisk debatt i dette landet. "Kampen mot rasisme og antisemitisme må aldri stoppe opp, den er alltid like om hjørnet om vi ikke passer på!" ( sitat Helge Morseth )
Jeg håper at denne debatten nå kan bringes inn i ett litt mere konstruktivt spor. Ingen i dette landet har noen interesse av at norske lover og norsk styresett skal settes tilside slik enkelte ynder å fremstille sine motstandere.
Vi trenger debatten, men ikke med en kryddertilsetting som blir som kanel på steika!
mandag 23. februar 2009
Per Kr Foss
Sammenligningen til Foss er noget påfallende vi kjenner jo karrikaturtegningene, men kanskje ikke like godt at jødene også har fått samme medisin (wikipedia):
Et tydelig eksempel på historisk antisemittisme er det såkalte Judensau-motivet eller «jødesvin», det vil si bilder og skulpturer av jøder i omgang med svin og andre ureine dyr. Motivet er kjent både fra karikaturer og kirkekunst fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte
Så til muslimenes overtagelse og samfunnets snikislamisering, og at muslimene får for stor makt osv. Same retorikk ble også brukt om jødene, de var gnålete, eide for mye, var foretningsmenn som tok over landet osv.
Hverken jeg eller Foss har sammenlignet Siv Jensen med Hitler, noe som ikke er noe tema overhodet. Det en må være klar over er at retorikken har i historisk perspektiv vært lik, ovenfor minjoriteter.
NS var ett Israel og jødevennlig parti fram til 1936, først da brøt de linjen de hadde ført. Da med å bli Antisemittisk, og NS sin Avis kom etter 1936 med stadige antisemettistiske ytringer
En skal ikke gå langt for å lete etter de samme ytringer fremført i kildehenvisninger på nett, men nå er disse ovenfor muslimer
Her er noen eksempler:
http://www.honestthinking.org/no/
http://www.document.no/
http://www.facebook.com/people/Vigrid-Norge/683482965
http://antiislamistiskportal.wordpress.com/
Et tydelig eksempel på historisk antisemittisme er det såkalte Judensau-motivet eller «jødesvin», det vil si bilder og skulpturer av jøder i omgang med svin og andre ureine dyr. Motivet er kjent både fra karikaturer og kirkekunst fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte
Så til muslimenes overtagelse og samfunnets snikislamisering, og at muslimene får for stor makt osv. Same retorikk ble også brukt om jødene, de var gnålete, eide for mye, var foretningsmenn som tok over landet osv.
Hverken jeg eller Foss har sammenlignet Siv Jensen med Hitler, noe som ikke er noe tema overhodet. Det en må være klar over er at retorikken har i historisk perspektiv vært lik, ovenfor minjoriteter.
NS var ett Israel og jødevennlig parti fram til 1936, først da brøt de linjen de hadde ført. Da med å bli Antisemittisk, og NS sin Avis kom etter 1936 med stadige antisemettistiske ytringer
En skal ikke gå langt for å lete etter de samme ytringer fremført i kildehenvisninger på nett, men nå er disse ovenfor muslimer
Her er noen eksempler:
http://www.honestthinking.org/no/
http://www.document.no/
http://www.facebook.com/people/Vigrid-Norge/683482965
http://antiislamistiskportal.wordpress.com/
Historiske strømninger i mellomkrigstiden
Jeg har lenge intressert meg for de kreftene som var i gang før andre verdenskrig, og hva som skjedde i det politiske norge. Jeg ser klare trekk i politikken fram til vendepunktet i 1936, med at NS her slutter seg til antisemitisme. Det at en har ytterliggående høyreparti , som sammen med ytterliggående kristne verdipartier danner grunnlaget for NS sin fremgang og sin maktovertagelse i 1940. Her følger de som dannet grunnlaget for Nasjonal Samlings fremars:
Frisinnede Venstre eller «Det Frisindede Venstre» var et tidligere norsk politisk parti.
Partiet ble stiftet den 1. mars 1909 under ledelse av tidligere statsminister Christian Michelsen. Kjernen i medlemsmassen var de mest konservative innenfor partiet Venstre, som brøt og dannet sitt eget parti.
Frisinnede Venstre hadde et nært samarbeid med Høyre og deltok i flere regjeringer. Partiets leder i 1923 var forlegger William Nygaard, innvalgt på Stortinget fra Kristiania (Oslo). Abraham Berge og Wollert Konow (S.B.) var statsministre som kom fra Frisinnede Venstre. Ved valget i 1909 fikk Frisinnede Venstre inn 26 representanter på Stortinget. Allerede i 1912 gikk tallet ned til 4, i 1915 til 1. I 1921 fikk de 15 representanter, men gikk ned igjen til 1 i 1933 og 0 i 1936.
I slutten av tyveårene og utover i tredveårene var den dominerende skikelsen i partiet Rolf Thommessen. Partiet endret navn til Frisinnede Folkeparti i 1933.
Frisinnendes talerør var avisen Tidens Tegn, som frem til 1936 ble eid og redigert av Thommessen familien. Etter 1936 ble de gradvis kjøpt opp av en del folk tilknyttet Fedrelandslaget. Blandt annet Joakim Lehmkuhl og Thomas Olsen.
Frisinnendes ideologi og politikk fikk tok etterhvert til seg alternative tanker løsninger som ikke var tradisjonelt borgerlig eller sosialistisk. Flere organisasjoner og personer hadde i denne tiden slike løsninger på krisen. Ettersom disse tankene ikke fikk hold i opinionen ble også partiet marginalisert. Selv om Frisinnede hadde et kortvarig valgsamarbeid med det nystiftede Nasjonal Samling, er det mer omfavnelsen av alternative ideer som marginaliserte partiet. Frisinnende samarbeidet mye med Fedrelandslaget og Bondepartiet. At de også samarbeidet med NS indikerer kun at også dette partiets politik varierte mye i denne tiden. Blant annet modifiserte de sin politikk for en kort tid etter valgnedelaget i 1933. Rolf Thommessen var engasjert i de fleste nyskapende politiske prosjekter på høyresiden i starten av 30-årene, og han var den største pådriveren for blokksamtalene fra 1933-36 mellom Bondepartiet, Fedrelandslaget, Frisinnede og i en kort periode også NS. Forhandlingene foregikk også etter at NS meldte seg ut. i 1936 fikk de ikke noen inn på Stortinget, selv om de ved valget opptrådde på felleslister med Fedrelandslaget. På dette tidspunktet hadde de fleste i Frisinnede gått inn i Høyre.
Partiet ble formelt nedlagt til fordel for Høyre i 1945.
Frisindede Folkeparti var et politisk parti, og en videreføring av Frisindede Venstre (FV), da FV endret navn til Frisindede Folkeparti i 1932. Partiet ble nedlagt i 1936.
Samfundspartiet var et kristen-korporativistisk, holistisk, politisk parti først og fremst organisert rundt forfatteren Bertram D. Brochmann. Partiet oppsto på 1930-tallet, og hadde aldri noen formell struktur, hvilket ga Brochmann stort spillerom. Brochmann ble innvalgt på Stortinget fra Bergen i 1933, og gjorde seg blant annet bemerket ved å nekte å ta imot Stortingslønn. Samfundspartiet, ved Brochmanns vararepresentant Gjert E. Bonde, var også det eneste partiet som stemte mot tvangssterilisering av romanifolket i 1934. Partiet ønsket en gjennomgripende revisjon av den rådende økonomiske teorien, og oppslutningen kan bl.a. forklares med alminnelig tvil og usikkerhet under den økonomiske krisen i 30-åra.
Ved valget i 1936 ramlet Brochmann ut, men partiet ble fortsatt representert gjennom Sigurd H. Jacobsen, innvalgt fra Nordland. Da okkupasjonen kom i 1940 valgte partiet å oppløse seg selv. Selv om Brochmann tok avstand fra Quisling, mente han at Hitlers økonomiske politikk var fornuftig, noe han også sa offentlig, hvilket medførte at han, og flere av hans tilhengere, seinere ble dømt i landssvikoppgjøret. Samfundspartiet stilte til valg for siste gang i 1949
Spørsmålet må likevel som alltid være: hvorfor kunne dette skje? Og ser vi at dette er det samme som skjer til en viss grad i dag?
Jeg mener at Frp og sin forbrødring med erkekonservative kristne verdier kan minne om mye av det samme. Vi har Frp og andre utbryterparti fra samme parti, som i dag representerer mye av de samme ideologier. Disse er også noe av de mest Israelsvennlige vi har i dagens politiske norge. De utrykker vilje til å endre ekteskapsloven, motstandere mot fri abort osv
Kan det samme skje med høyrefløyen i norsk politikk i dag som i 1936? NS og sin politikk på antisemitisme
Et annet vanskelig spørsmål er antisemitisme. Frem til 1936 var ikke NS uttalt antisemitisk, men etter splittelse og strid i partiet - hvor den "kristne fløyen" i stor grad forsvant ut omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemitisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og rabiate angrep på jøder kunne ofte leses i partiets hovedavis Fritt Folk. Nasjonal Samlings anti-jødiske virksomhet kulminerte i utsendelsen av de norske jødene i 1942.
Frp er langt fra noe som kan sammenlignes med Nasjonal Samling, slik det fremstår idag. Faren er strømningene i samfunnet og dens påvirkning på den interne politikk. Historien viser at slike strømninger lett kan få politiske partier til å endre kurs.
Frisinnede Venstre eller «Det Frisindede Venstre» var et tidligere norsk politisk parti.
Partiet ble stiftet den 1. mars 1909 under ledelse av tidligere statsminister Christian Michelsen. Kjernen i medlemsmassen var de mest konservative innenfor partiet Venstre, som brøt og dannet sitt eget parti.
Frisinnede Venstre hadde et nært samarbeid med Høyre og deltok i flere regjeringer. Partiets leder i 1923 var forlegger William Nygaard, innvalgt på Stortinget fra Kristiania (Oslo). Abraham Berge og Wollert Konow (S.B.) var statsministre som kom fra Frisinnede Venstre. Ved valget i 1909 fikk Frisinnede Venstre inn 26 representanter på Stortinget. Allerede i 1912 gikk tallet ned til 4, i 1915 til 1. I 1921 fikk de 15 representanter, men gikk ned igjen til 1 i 1933 og 0 i 1936.
I slutten av tyveårene og utover i tredveårene var den dominerende skikelsen i partiet Rolf Thommessen. Partiet endret navn til Frisinnede Folkeparti i 1933.
Frisinnendes talerør var avisen Tidens Tegn, som frem til 1936 ble eid og redigert av Thommessen familien. Etter 1936 ble de gradvis kjøpt opp av en del folk tilknyttet Fedrelandslaget. Blandt annet Joakim Lehmkuhl og Thomas Olsen.
Frisinnendes ideologi og politikk fikk tok etterhvert til seg alternative tanker løsninger som ikke var tradisjonelt borgerlig eller sosialistisk. Flere organisasjoner og personer hadde i denne tiden slike løsninger på krisen. Ettersom disse tankene ikke fikk hold i opinionen ble også partiet marginalisert. Selv om Frisinnede hadde et kortvarig valgsamarbeid med det nystiftede Nasjonal Samling, er det mer omfavnelsen av alternative ideer som marginaliserte partiet. Frisinnende samarbeidet mye med Fedrelandslaget og Bondepartiet. At de også samarbeidet med NS indikerer kun at også dette partiets politik varierte mye i denne tiden. Blant annet modifiserte de sin politikk for en kort tid etter valgnedelaget i 1933. Rolf Thommessen var engasjert i de fleste nyskapende politiske prosjekter på høyresiden i starten av 30-årene, og han var den største pådriveren for blokksamtalene fra 1933-36 mellom Bondepartiet, Fedrelandslaget, Frisinnede og i en kort periode også NS. Forhandlingene foregikk også etter at NS meldte seg ut. i 1936 fikk de ikke noen inn på Stortinget, selv om de ved valget opptrådde på felleslister med Fedrelandslaget. På dette tidspunktet hadde de fleste i Frisinnede gått inn i Høyre.
Partiet ble formelt nedlagt til fordel for Høyre i 1945.
Frisindede Folkeparti var et politisk parti, og en videreføring av Frisindede Venstre (FV), da FV endret navn til Frisindede Folkeparti i 1932. Partiet ble nedlagt i 1936.
Samfundspartiet var et kristen-korporativistisk, holistisk, politisk parti først og fremst organisert rundt forfatteren Bertram D. Brochmann. Partiet oppsto på 1930-tallet, og hadde aldri noen formell struktur, hvilket ga Brochmann stort spillerom. Brochmann ble innvalgt på Stortinget fra Bergen i 1933, og gjorde seg blant annet bemerket ved å nekte å ta imot Stortingslønn. Samfundspartiet, ved Brochmanns vararepresentant Gjert E. Bonde, var også det eneste partiet som stemte mot tvangssterilisering av romanifolket i 1934. Partiet ønsket en gjennomgripende revisjon av den rådende økonomiske teorien, og oppslutningen kan bl.a. forklares med alminnelig tvil og usikkerhet under den økonomiske krisen i 30-åra.
Ved valget i 1936 ramlet Brochmann ut, men partiet ble fortsatt representert gjennom Sigurd H. Jacobsen, innvalgt fra Nordland. Da okkupasjonen kom i 1940 valgte partiet å oppløse seg selv. Selv om Brochmann tok avstand fra Quisling, mente han at Hitlers økonomiske politikk var fornuftig, noe han også sa offentlig, hvilket medførte at han, og flere av hans tilhengere, seinere ble dømt i landssvikoppgjøret. Samfundspartiet stilte til valg for siste gang i 1949
Spørsmålet må likevel som alltid være: hvorfor kunne dette skje? Og ser vi at dette er det samme som skjer til en viss grad i dag?
Jeg mener at Frp og sin forbrødring med erkekonservative kristne verdier kan minne om mye av det samme. Vi har Frp og andre utbryterparti fra samme parti, som i dag representerer mye av de samme ideologier. Disse er også noe av de mest Israelsvennlige vi har i dagens politiske norge. De utrykker vilje til å endre ekteskapsloven, motstandere mot fri abort osv
Kan det samme skje med høyrefløyen i norsk politikk i dag som i 1936? NS og sin politikk på antisemitisme
Et annet vanskelig spørsmål er antisemitisme. Frem til 1936 var ikke NS uttalt antisemitisk, men etter splittelse og strid i partiet - hvor den "kristne fløyen" i stor grad forsvant ut omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemitisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og rabiate angrep på jøder kunne ofte leses i partiets hovedavis Fritt Folk. Nasjonal Samlings anti-jødiske virksomhet kulminerte i utsendelsen av de norske jødene i 1942.
Frp er langt fra noe som kan sammenlignes med Nasjonal Samling, slik det fremstår idag. Faren er strømningene i samfunnet og dens påvirkning på den interne politikk. Historien viser at slike strømninger lett kan få politiske partier til å endre kurs.
lørdag 21. februar 2009
Så kom det som vi alle har ventet på
Leif Juster hadde en kjent god vise under krigen som hette: det er det vi går å venter på, men siste utspill fra Siv Jensen om at det svenske demokratiet har innført Sharia-lovgiving er å skyte langt over mål og her må Jensen ut å beklage sine uttalelser til Sverige og Malmö om hun skal bevare noe av sin seriøsitet som Norsk statsministerkanidat
Skal den norske valgkampen få ett slikt innhold og form, ja da får vi tilstander der en ikke tjener norsk politisk debatt. Dette er uverdig for hele det politiske Norge
Her er en link til kvällsposten Expressen
Så er Fremskrittpartiet nå blitt invitert til Malmö på studietur i flg Skånskan.se Får håpe de tenker seg litt om neste gang før de beskylder sitt naboland for usannheter
Per Kr. Foss gikk ut og tok til "motmæle" mot disse usannheter og ukritiske leflinger med å kollektivt henge ut noen, og dro paraleller til den antisemitisme vi hadde i mellomkrigstida. Her presterer Siv Jensen selv å trekke Hitler inn i debatten, for så å påstå at Foss har gjort det. Makan til politisk retorikk må en lete lenge etter. En kan høre debatten mellom disse 2 her, og jeg kan ikke høre Foss si noe som knytter Siv Jensen til Hitler.
Så til påstanden om at England har innført Sharia domstoler: Det man har i England er ikke en "sharia domstol", det man har, likhet med mange andre land, er en meglingsinstans. Om to parter er uenig i noe (f. eks. i en skilsmisse) kan de velge en meglinginstans isteden for å gå til retten. Begge parter må frivillig gå med på dette og "dommen" kan ikke gå i mot engelsk lov. Jøder i England har også en slik meglingsinstans uten at jeg har hørt noen rope opp om at jødene tar over England
Jeg bare spør: hvor langt er dette mennesket villig til å gå for å skaffe seg sympati og stemmer i den politiske debatten?
MATTIAS GARDELL,professor i jämförande religionsvetenskap, Uppsala universitet har skrevet ett meget godt innlegg om denne berømmelige rapporten fra Malmö, som gir lite tiltro til problemene den konkluderer med. Problemene i Malmö er sammensatte, og ikke opp til en norsk partileder å dra konklusjoner i den retning hun nå gjør. Det vitner om at hun er ute etter helt andre ting enn å ville gjøre noe med samfunnet i positiv retning. Prøysen hadde ei vise om Lea-lettvint, politikken ligner mye.
Skal den norske valgkampen få ett slikt innhold og form, ja da får vi tilstander der en ikke tjener norsk politisk debatt. Dette er uverdig for hele det politiske Norge
Her er en link til kvällsposten Expressen
Så er Fremskrittpartiet nå blitt invitert til Malmö på studietur i flg Skånskan.se Får håpe de tenker seg litt om neste gang før de beskylder sitt naboland for usannheter
Per Kr. Foss gikk ut og tok til "motmæle" mot disse usannheter og ukritiske leflinger med å kollektivt henge ut noen, og dro paraleller til den antisemitisme vi hadde i mellomkrigstida. Her presterer Siv Jensen selv å trekke Hitler inn i debatten, for så å påstå at Foss har gjort det. Makan til politisk retorikk må en lete lenge etter. En kan høre debatten mellom disse 2 her, og jeg kan ikke høre Foss si noe som knytter Siv Jensen til Hitler.
Så til påstanden om at England har innført Sharia domstoler: Det man har i England er ikke en "sharia domstol", det man har, likhet med mange andre land, er en meglingsinstans. Om to parter er uenig i noe (f. eks. i en skilsmisse) kan de velge en meglinginstans isteden for å gå til retten. Begge parter må frivillig gå med på dette og "dommen" kan ikke gå i mot engelsk lov. Jøder i England har også en slik meglingsinstans uten at jeg har hørt noen rope opp om at jødene tar over England
Jeg bare spør: hvor langt er dette mennesket villig til å gå for å skaffe seg sympati og stemmer i den politiske debatten?
MATTIAS GARDELL,professor i jämförande religionsvetenskap, Uppsala universitet har skrevet ett meget godt innlegg om denne berømmelige rapporten fra Malmö, som gir lite tiltro til problemene den konkluderer med. Problemene i Malmö er sammensatte, og ikke opp til en norsk partileder å dra konklusjoner i den retning hun nå gjør. Det vitner om at hun er ute etter helt andre ting enn å ville gjøre noe med samfunnet i positiv retning. Prøysen hadde ei vise om Lea-lettvint, politikken ligner mye.
Har du tenkt deg utafor stuadøra?
Ja nå ser det ut til at en må besøke folkeregistret, om en da har æ-ø eller å i navnet sitt, utendlandske flyselskap scanner passet ditt opp mot biletten, og det er bare her på bjerget og i skandinavia en har æøå, samt öäð'íéó, vi går vel mot en tid der vi må finne oss i å bli mere internasjonalisert, også når vi velger navn på våre barn. Og de barn som har fått sitt navn, må finne seg i å benytte folkeregistret søknadblankett for navneskifte, slik at en med nytt navn kan få ett pass, som er spiselig for resten av verden. Elektronikkens verden er engelsk, med den kan vi måtte få problem på en international flyplass!
http://www.aftenposten.no/reise/article2827053.ece
http://www.aftenposten.no/reise/article2827053.ece
Offentlig rot og dårlig styring?
Vi har nå i flere måneder, snart ett år ant at ledigheta ville stige og at dette som seg hør og bør måtte bety ett større trykk på NAV. Det at en i denne situasjonen får høre (spesielt for Oslo) at arbeidsledige som har krav på støtte etter 3 dager, blir henvist til sosialkontoret er helt uakseptabelt.
En må stille seg spørsmål om omorganisseringen innen etaten ikke har tjent målet om å bedre stå rustet for å møte slike svigninger. Noe må ivertfall være galt, når slikt kan skje.
Håper at statsråden nå kan gi svar på hva dette grunner i, dette er ikke bra, og nå må en kunne forlange at dette ryddes opp i, og det fort!
15 feb:
Så tordnet Carl I Hagen iveg igår, der regjeringa fikk en skyllebøtte fra representanten Hagen, det han glemte var at hans parti for 2008 foreslo ett kutt på 500 millioner i NAV og for 2009 foreslo kutt på 260 mill., tilsvarende 500 stillinger i etaten. Snakk om vinglebøtte uten noen form for sjølinnsikt
En må stille seg spørsmål om omorganisseringen innen etaten ikke har tjent målet om å bedre stå rustet for å møte slike svigninger. Noe må ivertfall være galt, når slikt kan skje.
Håper at statsråden nå kan gi svar på hva dette grunner i, dette er ikke bra, og nå må en kunne forlange at dette ryddes opp i, og det fort!
15 feb:
Så tordnet Carl I Hagen iveg igår, der regjeringa fikk en skyllebøtte fra representanten Hagen, det han glemte var at hans parti for 2008 foreslo ett kutt på 500 millioner i NAV og for 2009 foreslo kutt på 260 mill., tilsvarende 500 stillinger i etaten. Snakk om vinglebøtte uten noen form for sjølinnsikt
Pengegaloppen
Vidar Sandbekks friske sang pengegaloppen er fra en svunnen tid, noe en i disse finanstider i europeisk sammenheng kan få seg til å reflektere over. Her i Norge har vi større inntekter enn det vi forbruker, tross bankpakker og andre påplussninger på utgiftsiden. Pensjonsfondet vårt vil også i år stige.
Så ser en land etter land både i Europa og USA tar opp store gedigne lån for å støtte finansnæringa, som så til de grader er kjørt opp i ett hjørne. Noe de selv er skyld i, samt manglende vilje fra regjeringene til å regulere. Hvordan dette ender er vel ingen sikker på, og medisinen landene nå velger er reguleringer av bank og finansmarked, samt høyere skatt og kutt i offentlige goder. Spørsmålet blir etter min mening: når ser vi bunnen i denne krisa? Vil vi se ennå større tilbakeslag i det europeiske folks velferd? Hvordan skal vi møte disse utfordringene med så totalt forskjellig ståsted, rent økonomisk?
Med en globalisering av verdensøkonomien, har finanskrisa også nådd deler av verden, som før av var upåvirket av disse svigningene konjukturmessig. Nå er det blitt langt mere alvorlig enn en vanlig konjuktursvigning. Land som Russland, Kina, India og flere merker krisa. Arbeidsledighet, fattigdom kombinert med sosiale skjevheter bygger opp om enda større farer enn selve krisa.
Jeg håper jeg tar feil, men frykter uroligheter og større kriser ute i verden enn det vi har idag, hvordan skal vi i framtida utforme en politikk der en unngår "Islandske tillstander" der noen får fritt spillerom og river ned og med seg den tryggheten folk trodde de hadde. Jeg bare spør, noen ser fortsatt ut til å ha tiltro til at markedet kan fritt boltre seg, helt uten reguleringer. Tiden nå må være inne for å utforme en politikk der en ser litt lengre fram. Uten ett regulert internasjonalt finanssystem vil det hele rakne, ingen er tjent med at lærdommen ikke brukes til noe konstruktivt politisk. Om det er politisk vilje gjenstår å se.
Så ser en land etter land både i Europa og USA tar opp store gedigne lån for å støtte finansnæringa, som så til de grader er kjørt opp i ett hjørne. Noe de selv er skyld i, samt manglende vilje fra regjeringene til å regulere. Hvordan dette ender er vel ingen sikker på, og medisinen landene nå velger er reguleringer av bank og finansmarked, samt høyere skatt og kutt i offentlige goder. Spørsmålet blir etter min mening: når ser vi bunnen i denne krisa? Vil vi se ennå større tilbakeslag i det europeiske folks velferd? Hvordan skal vi møte disse utfordringene med så totalt forskjellig ståsted, rent økonomisk?
Med en globalisering av verdensøkonomien, har finanskrisa også nådd deler av verden, som før av var upåvirket av disse svigningene konjukturmessig. Nå er det blitt langt mere alvorlig enn en vanlig konjuktursvigning. Land som Russland, Kina, India og flere merker krisa. Arbeidsledighet, fattigdom kombinert med sosiale skjevheter bygger opp om enda større farer enn selve krisa.
Jeg håper jeg tar feil, men frykter uroligheter og større kriser ute i verden enn det vi har idag, hvordan skal vi i framtida utforme en politikk der en unngår "Islandske tillstander" der noen får fritt spillerom og river ned og med seg den tryggheten folk trodde de hadde. Jeg bare spør, noen ser fortsatt ut til å ha tiltro til at markedet kan fritt boltre seg, helt uten reguleringer. Tiden nå må være inne for å utforme en politikk der en ser litt lengre fram. Uten ett regulert internasjonalt finanssystem vil det hele rakne, ingen er tjent med at lærdommen ikke brukes til noe konstruktivt politisk. Om det er politisk vilje gjenstår å se.
Island velger Euro
Island bør heller innføre euroen enn å starte et valutasamarbeid med Norge, mener Islands handelsminister Gylfi Magnússon
Jeg registrerer at Euroen er en sterk valuta for tiden, men jeg undrer meg på hvordan euroen vil stå om ett år. EU land etter EU land går inn med den ene krisepakken etter den andre, og landenes regjeringer tar opp store lån, som setter hele EURO samarbeidet i en gedigen stor gjeld totalt sett. Det er ikke tvil om at dette må betales tilbake.
Det som forundrer meg er at Islendingene ikke ser denne forskjellen mellom EURO og den norske krona, her har vi riktig nok brukt mye på krisa. Ikke en krone er tatt opp i gjeld, og vi tjener fortsatt mer enn hva vi forbruker.
Storparten av Islands økonomi er basert på fisk, som bærebjelke. Spørsmålet er om de får like gode betingelser ved å sette seg som samarbeidspartner med fiskerne i EU, enn om de hadde benyttet sin velvilje hos sitt skyldfolk her på bjerget.
Jeg registrerer at Euroen er en sterk valuta for tiden, men jeg undrer meg på hvordan euroen vil stå om ett år. EU land etter EU land går inn med den ene krisepakken etter den andre, og landenes regjeringer tar opp store lån, som setter hele EURO samarbeidet i en gedigen stor gjeld totalt sett. Det er ikke tvil om at dette må betales tilbake.
Det som forundrer meg er at Islendingene ikke ser denne forskjellen mellom EURO og den norske krona, her har vi riktig nok brukt mye på krisa. Ikke en krone er tatt opp i gjeld, og vi tjener fortsatt mer enn hva vi forbruker.
Storparten av Islands økonomi er basert på fisk, som bærebjelke. Spørsmålet er om de får like gode betingelser ved å sette seg som samarbeidspartner med fiskerne i EU, enn om de hadde benyttet sin velvilje hos sitt skyldfolk her på bjerget.
Småskala-kortreist mat, er det vilje til å satse?
Mange Småskalabedrifter blir etablert av ildsjeler som har flere gode intensjoner med sin virksomhet. Skape ett livsgrunnlag for primærnæringene, gi forbrukerne lokalprodusert mat, og trygge arbeidsplasser lokalt både i næringa og hos råvareprodusentene.
Ikke alt er like enkelt for småskalavirksomheter. En skal tilby produkter som fra før av finnes på markedet, men da produsert av prosessindustrien, som sitter på ett markedsføringsapparat, kompetanse på ulike felt, internkontrollrutiner, distrubusjonsapparat og en aksept i markedet.
Dette er hva en småskalaprodusent har å konkurere med. Dette blir ofte glemt når myndighetene skal tilrettelegge for småskala-kort reist mat bedrifter. En har glemt at om en skal gi intensjonene om 20% kortreist mat på markedet innen 2020, ja da må det også satses på å bygge opp ett nettverk som er tilrettelagt for en småskalabedrift og ikke tro at prosessindustriens nettverk er det disse skal kunne få hjelp av
Hovedproblemene for småskalaproduksjoner ligger i flere og ulike kategorier:
1. Råvaren
Råvaren skal inn til foretaket, med store transportkostnader, fra ulike leverandører, og i små mengder. Likevel setter regelverket krav om prøvetaking og kontroll av råvaren som for en aktør i den store prosessindustrien. Det at kravene er der er en nødvendighet. Det at kostnadene blir det mangedobbelte enn for en stor virksomhet er ett problem!
2. Produksjonen
Selve produksjonen er som regel det som kjennetegner småskalaproduksjon, den er tilpasset den mengde råvare som kan hentes, og med det utstyret og de menneskelige ressurser, som er der. Kostnadene med å drive noen form for produktutvikling er for store, likeså kostnadene med prøvetaking og kontroll av produksjon frem til ferdig produsert råvare. En har rett og slett færre produserte enheter pr. prøveuttak i forhold til prosessindustri. Kravene er og må ligge fast.
3. Kompetanse
Småskalaprodusenter har ofte ett stort behov for kompetanseheving fordelt på få personer og ett vidt kompetansefelt, dette koster ikke bare økonomisk, men også mye av arbeidstiden
4. Internkontrollrutiner
Her har en en lang vei å gå, nå kommer dette mye an på hvor stor virksomheten er, og hvor lista skal ligge. Ett foretak med gode rutiner med kontrollpunkter og rutinemessige beskrivelser av alle deler av produksjonen, egne prosesskjemaer i produksjon fra A-Å, er tidkrevende og fordrer kunnskap. Skal en småskalaprudusent kunne fremstå som en å stole på i forhold til den varen en leverer er dette viktigt ovenfor ett profesjonelt salgsapparat, kunden og ikke minst for bedriftens eget renome på matvaresikkerhet. En har ikke råd til 1 negativ hendelse for at en skal kunne lykkes. Da må en ha gode rutiner som sikrer stabil produksjon og drift.
5. Markedsføring
En har i dag ingen markedsføring ute i småskalaproduksjon som gir noen effekt slik den burde ha. Bondens marked er ett unntak, ogdette er noe en må satse på om en skal kunne ha noen gevinst. Så langt er disse kanalene ikke benyttet verken fra myndighetene eller fra næringa sjøl i den grad som den burde. Markedsføring er ikke bare å gi ut en brosjyre, det er ett langt viktigere redskap for å nå de mål næringa selv har. Det starter allerede ved design av kunnskap og samhandling, embalasje, bruk av media, brosjyrer, være ut i butikk/på marked, kommunikasjon, kundebehandling og formidling. Dette er ikke alle småskalaprodusenter, flinke nok på, og myndighetene ser heller ikke i tilstrekkelig grad hvilke utfordringer dette er for næringen.
6. Distrubusjon og salg
Her har næringen noen av de største utfordringer i dag. Kunnskapsmessig er dette en stor utfordring. Den som driver småskalaproduksjon har lite kunnskap om hvordan dette foregår. Det å vite hvordan alle ledd fra transport inn til grossist, fra grossist ut til butikk, fra butikk til kunde. Matmerking, inngåelse av avtaler med grossist, innlevering produktprøver, promotering av produkter i ulike settinger osv., hylleplass, ja her er vi rett og slett ikke gode nok. Kanskje er eksemplet fra distrubusjonsløsninga i Telemark noe å bygge videre på, og da i en ”symbiose” med Bondens marked. Kompetanse finnes, samhandling mangler!
Det som kjennetegner en småskalaprodusent, er at han/hun har en god ide, godt produkt og er en ildsjel som vil noe. Det at denne også er kontorrotte, kontrollør, rutineoppbygger, produsent, distrubutrør, markedsfører, selger og frontperson i media er det få som tenker på.
Det å bygge opp ett nettverk slik at småskalaprodusentene ikke brenner seg ut, men kan drive på med det de er flinke på er nødvendig. Ser ikke myndighetene og næringa dette nå, når vi aldri våre felles mål om å være inne på det norske markedet med en langt høyere markedsandel. Vi bør trygge matvaresikkerheten til det beste for hele næringa, og da må myndighetene inn med penger, som gir muligheter for å drive sikkert (prøvetaking) De må inn å bygge opp ressurssentra hvor en kan hente kunnskap, og kompetanse på felt en ikke ser at næringa selv skal ha denne kunnskapen. Savner i denne oppbygginga litt klare definisjoner om hva næringa skal drive med og hva myndigheter/ett evt ”kompetansesenter” skal kunne bistå med. En har i dag gode modeller som f.eks Mat fra Telemark, her er det muligheter å bygge videre på, om viljen er tilstede. Da må matdep løfte dette fra Innovasjonsnivå til å bli ett nasjonalt anliggende.
Det som er nøkkelen i å lykkes er at en nå får til ett nødvendig sammarbeide mellom de ulike aktørene i småskalanæringene. Vi har ett oppegående Bondens marked, den modellen de har kunne en bygge videre på, og da på distrubusjonssida, slik at en hadde varene fra produsent rett ut på markedsplass og i butikk. Bondens marked må da også få mulighet til å drive en enda bedre markedsføring av næringas produkter.
Mattilsynets rolle er også viktig. Det er usedvanlig viktigt at kompetansen innen mattilsynets felt på småskala blir styrket. Ut fra de retningslinjene for osteproduksjon, som tilsynet ga tidligere og den tragiske listeriasaken i Nærøy, burde ivertfall mattilsynet styrke sin kompetanse på forskjell på småskalaproduksjon mellom pasteurisert og upastauriserte melkeprodukter. Jeg vil nesten gå så langt som å si at netopp disse var årsaken til listeriautbruddet i Nærøy. Matilsynet og næringa må også komme i en dialog med å bygge opp internkontrollrutiner. Her må næringa selv være bevist på å kunne ta internprøver av produksjonen. Skal dette lykkes må dep. gå inn å bidra på invisteringsiden for slikt utstyr ute hos den enkelte produsent. Det finnes enkle måter og redskaper for å produsere sikkert, men det koster!
Ikke alt er like enkelt for småskalavirksomheter. En skal tilby produkter som fra før av finnes på markedet, men da produsert av prosessindustrien, som sitter på ett markedsføringsapparat, kompetanse på ulike felt, internkontrollrutiner, distrubusjonsapparat og en aksept i markedet.
Dette er hva en småskalaprodusent har å konkurere med. Dette blir ofte glemt når myndighetene skal tilrettelegge for småskala-kort reist mat bedrifter. En har glemt at om en skal gi intensjonene om 20% kortreist mat på markedet innen 2020, ja da må det også satses på å bygge opp ett nettverk som er tilrettelagt for en småskalabedrift og ikke tro at prosessindustriens nettverk er det disse skal kunne få hjelp av
Hovedproblemene for småskalaproduksjoner ligger i flere og ulike kategorier:
1. Råvaren
Råvaren skal inn til foretaket, med store transportkostnader, fra ulike leverandører, og i små mengder. Likevel setter regelverket krav om prøvetaking og kontroll av råvaren som for en aktør i den store prosessindustrien. Det at kravene er der er en nødvendighet. Det at kostnadene blir det mangedobbelte enn for en stor virksomhet er ett problem!
2. Produksjonen
Selve produksjonen er som regel det som kjennetegner småskalaproduksjon, den er tilpasset den mengde råvare som kan hentes, og med det utstyret og de menneskelige ressurser, som er der. Kostnadene med å drive noen form for produktutvikling er for store, likeså kostnadene med prøvetaking og kontroll av produksjon frem til ferdig produsert råvare. En har rett og slett færre produserte enheter pr. prøveuttak i forhold til prosessindustri. Kravene er og må ligge fast.
3. Kompetanse
Småskalaprodusenter har ofte ett stort behov for kompetanseheving fordelt på få personer og ett vidt kompetansefelt, dette koster ikke bare økonomisk, men også mye av arbeidstiden
4. Internkontrollrutiner
Her har en en lang vei å gå, nå kommer dette mye an på hvor stor virksomheten er, og hvor lista skal ligge. Ett foretak med gode rutiner med kontrollpunkter og rutinemessige beskrivelser av alle deler av produksjonen, egne prosesskjemaer i produksjon fra A-Å, er tidkrevende og fordrer kunnskap. Skal en småskalaprudusent kunne fremstå som en å stole på i forhold til den varen en leverer er dette viktigt ovenfor ett profesjonelt salgsapparat, kunden og ikke minst for bedriftens eget renome på matvaresikkerhet. En har ikke råd til 1 negativ hendelse for at en skal kunne lykkes. Da må en ha gode rutiner som sikrer stabil produksjon og drift.
5. Markedsføring
En har i dag ingen markedsføring ute i småskalaproduksjon som gir noen effekt slik den burde ha. Bondens marked er ett unntak, ogdette er noe en må satse på om en skal kunne ha noen gevinst. Så langt er disse kanalene ikke benyttet verken fra myndighetene eller fra næringa sjøl i den grad som den burde. Markedsføring er ikke bare å gi ut en brosjyre, det er ett langt viktigere redskap for å nå de mål næringa selv har. Det starter allerede ved design av kunnskap og samhandling, embalasje, bruk av media, brosjyrer, være ut i butikk/på marked, kommunikasjon, kundebehandling og formidling. Dette er ikke alle småskalaprodusenter, flinke nok på, og myndighetene ser heller ikke i tilstrekkelig grad hvilke utfordringer dette er for næringen.
6. Distrubusjon og salg
Her har næringen noen av de største utfordringer i dag. Kunnskapsmessig er dette en stor utfordring. Den som driver småskalaproduksjon har lite kunnskap om hvordan dette foregår. Det å vite hvordan alle ledd fra transport inn til grossist, fra grossist ut til butikk, fra butikk til kunde. Matmerking, inngåelse av avtaler med grossist, innlevering produktprøver, promotering av produkter i ulike settinger osv., hylleplass, ja her er vi rett og slett ikke gode nok. Kanskje er eksemplet fra distrubusjonsløsninga i Telemark noe å bygge videre på, og da i en ”symbiose” med Bondens marked. Kompetanse finnes, samhandling mangler!
Det som kjennetegner en småskalaprodusent, er at han/hun har en god ide, godt produkt og er en ildsjel som vil noe. Det at denne også er kontorrotte, kontrollør, rutineoppbygger, produsent, distrubutrør, markedsfører, selger og frontperson i media er det få som tenker på.
Det å bygge opp ett nettverk slik at småskalaprodusentene ikke brenner seg ut, men kan drive på med det de er flinke på er nødvendig. Ser ikke myndighetene og næringa dette nå, når vi aldri våre felles mål om å være inne på det norske markedet med en langt høyere markedsandel. Vi bør trygge matvaresikkerheten til det beste for hele næringa, og da må myndighetene inn med penger, som gir muligheter for å drive sikkert (prøvetaking) De må inn å bygge opp ressurssentra hvor en kan hente kunnskap, og kompetanse på felt en ikke ser at næringa selv skal ha denne kunnskapen. Savner i denne oppbygginga litt klare definisjoner om hva næringa skal drive med og hva myndigheter/ett evt ”kompetansesenter” skal kunne bistå med. En har i dag gode modeller som f.eks Mat fra Telemark, her er det muligheter å bygge videre på, om viljen er tilstede. Da må matdep løfte dette fra Innovasjonsnivå til å bli ett nasjonalt anliggende.
Det som er nøkkelen i å lykkes er at en nå får til ett nødvendig sammarbeide mellom de ulike aktørene i småskalanæringene. Vi har ett oppegående Bondens marked, den modellen de har kunne en bygge videre på, og da på distrubusjonssida, slik at en hadde varene fra produsent rett ut på markedsplass og i butikk. Bondens marked må da også få mulighet til å drive en enda bedre markedsføring av næringas produkter.
Mattilsynets rolle er også viktig. Det er usedvanlig viktigt at kompetansen innen mattilsynets felt på småskala blir styrket. Ut fra de retningslinjene for osteproduksjon, som tilsynet ga tidligere og den tragiske listeriasaken i Nærøy, burde ivertfall mattilsynet styrke sin kompetanse på forskjell på småskalaproduksjon mellom pasteurisert og upastauriserte melkeprodukter. Jeg vil nesten gå så langt som å si at netopp disse var årsaken til listeriautbruddet i Nærøy. Matilsynet og næringa må også komme i en dialog med å bygge opp internkontrollrutiner. Her må næringa selv være bevist på å kunne ta internprøver av produksjonen. Skal dette lykkes må dep. gå inn å bidra på invisteringsiden for slikt utstyr ute hos den enkelte produsent. Det finnes enkle måter og redskaper for å produsere sikkert, men det koster!
Abonner på:
Innlegg (Atom)