Historiske strømninger i mellomkrigstiden

Jeg har lenge intressert meg for de kreftene som var i gang før andre verdenskrig, og hva som skjedde i det politiske norge. Jeg ser klare trekk i politikken fram til vendepunktet i 1936, med at NS her slutter seg til antisemitisme. Det at en har ytterliggående høyreparti , som sammen med ytterliggående kristne verdipartier danner grunnlaget for NS sin fremgang og sin maktovertagelse i 1940. Her følger de som dannet grunnlaget for Nasjonal Samlings fremars:

Frisinnede Venstre eller «Det Frisindede Venstre» var et tidligere norsk politisk parti.
Partiet ble stiftet den 1. mars 1909 under ledelse av tidligere statsminister Christian Michelsen. Kjernen i medlemsmassen var de mest konservative innenfor partiet Venstre, som brøt og dannet sitt eget parti.
Frisinnede Venstre hadde et nært samarbeid med Høyre og deltok i flere regjeringer. Partiets leder i 1923 var forlegger William Nygaard, innvalgt på Stortinget fra Kristiania (Oslo). Abraham Berge og Wollert Konow (S.B.) var statsministre som kom fra Frisinnede Venstre. Ved valget i 1909 fikk Frisinnede Venstre inn 26 representanter på Stortinget. Allerede i 1912 gikk tallet ned til 4, i 1915 til 1. I 1921 fikk de 15 representanter, men gikk ned igjen til 1 i 1933 og 0 i 1936.
I slutten av tyveårene og utover i tredveårene var den dominerende skikelsen i partiet Rolf Thommessen. Partiet endret navn til Frisinnede Folkeparti i 1933.
Frisinnendes talerør var avisen Tidens Tegn, som frem til 1936 ble eid og redigert av Thommessen familien. Etter 1936 ble de gradvis kjøpt opp av en del folk tilknyttet Fedrelandslaget. Blandt annet Joakim Lehmkuhl og Thomas Olsen.
Frisinnendes ideologi og politikk fikk tok etterhvert til seg alternative tanker løsninger som ikke var tradisjonelt borgerlig eller sosialistisk. Flere organisasjoner og personer hadde i denne tiden slike løsninger på krisen. Ettersom disse tankene ikke fikk hold i opinionen ble også partiet marginalisert. Selv om Frisinnede hadde et kortvarig valgsamarbeid med det nystiftede Nasjonal Samling, er det mer omfavnelsen av alternative ideer som marginaliserte partiet. Frisinnende samarbeidet mye med Fedrelandslaget og Bondepartiet. At de også samarbeidet med NS indikerer kun at også dette partiets politik varierte mye i denne tiden. Blant annet modifiserte de sin politikk for en kort tid etter valgnedelaget i 1933. Rolf Thommessen var engasjert i de fleste nyskapende politiske prosjekter på høyresiden i starten av 30-årene, og han var den største pådriveren for blokksamtalene fra 1933-36 mellom Bondepartiet, Fedrelandslaget, Frisinnede og i en kort periode også NS. Forhandlingene foregikk også etter at NS meldte seg ut. i 1936 fikk de ikke noen inn på Stortinget, selv om de ved valget opptrådde på felleslister med Fedrelandslaget. På dette tidspunktet hadde de fleste i Frisinnede gått inn i Høyre.
Partiet ble formelt nedlagt til fordel for Høyre i 1945.
Frisindede Folkeparti var et politisk parti, og en videreføring av Frisindede Venstre (FV), da FV endret navn til Frisindede Folkeparti i 1932. Partiet ble nedlagt i 1936.
Samfundspartiet var et kristen-korporativistisk, holistisk, politisk parti først og fremst organisert rundt forfatteren Bertram D. Brochmann. Partiet oppsto på 1930-tallet, og hadde aldri noen formell struktur, hvilket ga Brochmann stort spillerom. Brochmann ble innvalgt på Stortinget fra Bergen i 1933, og gjorde seg blant annet bemerket ved å nekte å ta imot Stortingslønn. Samfundspartiet, ved Brochmanns vararepresentant Gjert E. Bonde, var også det eneste partiet som stemte mot tvangssterilisering av romanifolket i 1934. Partiet ønsket en gjennomgripende revisjon av den rådende økonomiske teorien, og oppslutningen kan bl.a. forklares med alminnelig tvil og usikkerhet under den økonomiske krisen i 30-åra.
Ved valget i 1936 ramlet Brochmann ut, men partiet ble fortsatt representert gjennom Sigurd H. Jacobsen, innvalgt fra Nordland. Da okkupasjonen kom i 1940 valgte partiet å oppløse seg selv. Selv om Brochmann tok avstand fra Quisling, mente han at Hitlers økonomiske politikk var fornuftig, noe han også sa offentlig, hvilket medførte at han, og flere av hans tilhengere, seinere ble dømt i landssvikoppgjøret. Samfundspartiet stilte til valg for siste gang i 1949


Spørsmålet må likevel som alltid være: hvorfor kunne dette skje? Og ser vi at dette er det samme som skjer til en viss grad i dag?

Jeg mener at Frp og sin forbrødring med erkekonservative kristne verdier kan minne om mye av det samme. Vi har Frp og andre utbryterparti fra samme parti, som i dag representerer mye av de samme ideologier. Disse er også noe av de mest Israelsvennlige vi har i dagens politiske norge. De utrykker vilje til å endre ekteskapsloven, motstandere mot fri abort osv

Kan det samme skje med høyrefløyen i norsk politikk i dag som i 1936? NS og sin politikk på antisemitisme
Et annet vanskelig spørsmål er antisemitisme. Frem til 1936 var ikke NS uttalt antisemitisk, men etter splittelse og strid i partiet - hvor den "kristne fløyen" i stor grad forsvant ut omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemitisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og rabiate angrep på jøder kunne ofte leses i partiets hovedavis Fritt Folk. Nasjonal Samlings anti-jødiske virksomhet kulminerte i utsendelsen av de norske jødene i 1942.

Frp er langt fra noe som kan sammenlignes med Nasjonal Samling, slik det fremstår idag. Faren er strømningene i samfunnet og dens påvirkning på den interne politikk. Historien viser at slike strømninger lett kan få politiske partier til å endre kurs.