Biodrivstoff, om det å utvise politisk vilje..

Jeg er glad regjeringa går for en avgift på biodrivstoff, jeg er ikke like glad måten dette blir argumentert for.

Saken med biodrivstoff må få konsekvenser hva satsninga på el. bil og andre generasjon biodrivstoff angår. Her må det satses på utvikling av drivstoff som ikke er basert på at jord blir benyttet til biodrivstoff der før av var matproduksjon.

Slik jeg ser saken er det blitt en alt for stor fokus på at dette er en miljø/avgiftsak. I mine øyne er dette en sak om å komme bort fra at de fattigste fattige i verden skal slippe galopperende priser på det mest elementære i livet: mat.

Storkapitalen kjøper opp matjord i fattige land med ett formål: skaffe areal for biodieselproduksjon. Her kommer vi i ett etisk dilemma jeg skulle gjerne sett både Høybråten og SV mere på banen.

En må ikke i miljøkampen helt lukke sine øyne for at en kan falle i den fella at noen ser seg tjent med å kneble fattige land ennå mere. Skal de fattige land bidra i miljøkampen er det avgjørende at de industrialiserte land tilrettelegger for en bærekraftig økonomi og utvikling.

Her i landet bekymrer det meg lite om bransjen som nå har gått over på biodiesel, nå må skifte til vanlig diesel, eller miste de fordelene økonomisk dette har bringet med seg. Det som bekymrer meg er at en opposisjon helt og holdent lukker øynene for å drive en slik politikk uten å se det utenrikspolitiske perspektivet.

Håper også regjeringspartiene ser dette og påpeker at dette er en politikk basert på at vi skal ha en miljøpolitikk som ikke undertrykker den 3dje verden. Mat er elementært for fred, for å skape muligheter for vårt miljø. Da er saken for meg grei: Så lenge biodrivstoffet produseres på "matland" helt ok å avgiftslegge dette.