Utenriksminister Jonas G Støre

På FAFO konferansen nå holdt utenriksministeren en tale om de politiske utfordringene vi står for i vår nære framtid, Her blir også Siv Jensens berømmelige snikislameringsliste tatt opp, anbefaler alle å se på denne

http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/utenriksminister_jonas_gahr_store/taler_artikler/2009/fafo_marked.html?id=547249

Skoleeksempel på velykket Intregrering

Nortura eller Gilde har ett slakteri, som slakter etter Halalprinsippet, her står det hvordan slaktingen foregår:
http://www.alfathi.no/om-halal-slakting/category11121.html

Her i Norge protesterer ivertfall ikke muslimene for denne måten å gjøre det på, her kan du lese om avtalen som er gjort med islamsk råd: http://www.halalmat.no/avtale.html

Det ikke er noe i muslimsk lov som sier at dyret ikke trenger å bedøves for at det kan kalles Halalslakting, noe norske muslimer ser ut til å ha akseptert.

Mulig noen kaller dette også "snikislamisering". Jeg vil heller velge å kalle dette ett skoleksempel på hvordan muslimer kan intregreres i det norske samfunn, under norsk lov og regler. Til og med har det skapt mange arbeidsplasser!

Island slutter seg likevel til den norske krona?

Ingimundi Friðriksson er nå tilbudt jobb i Norges bank, han er en betydelig Islandsk personlighet som har tidligere vært Islandsk sentralbanksjef. Det at han blir tilbudt en slik stilling må bety at en vil jobbe med en tilknytting til den norske krona. En kan lese dette i http://www.vb.is/frett/1/53079/norski-sedlabankinn-ber-viurnar-i-ingimund-fidriksson. Norges bank har jobber godt sammen med Ingimundur og ser på han som en god fagmann.
Så kom nyheten fra Island om at Island og Norge skal innlede ett valutasamarbeid, vi får forhåpentligvis se resultatet av dette i nær fremtid. Med en Nordmann som sentralbanksjef på Island, er det vel lagt til rette for at dette kan gli lett, når de politiske forhandlingene er fullbragt

La vrakpant bli arbeidsplasser, spar miljøet!

Nå er vi inne i en tid med voksende arbeidsledighet, og ett skrikende behov for nye arbeidsplasser.Når ordet vrakpant nevnes tenker de fleste på pant på gamle biler.

De som har fulgt med litt i lokalpressen rundt om i vårt ganske land har sikkert fått med seg private og (inter) kommunale tiltak der en har samlet brukt landbruksutstyr, og andre tiltak for gjenbruk av ulike maskiner, skiutstyr osv osv

Spesielt i disse store aksjonene for å samle landbruksutstyr har mye gått til skrot og metallgjenvinning. Om de (inter)kommunale gjenvinningsstasjonene kunne få etablert en form for private gjenbruks og delelager, kunne dette ha skapt mange arbeidsplasser. Det å ha en stasjon der en kan skaffe reservedeler (gjerne med ett landsomfattende nettverksamarbeid) ville redusere kostnader, gi økt fokus på gjenbruk og øke tilgang på deler når f.eks bonden er igang med siloslått. Om noen ville kjøpe brukte langrennski, sofa, kjøkkenstol kunne det finnes en mulighet til det lokalt.

Det er idag blitt ett overflodsamfunn, men mye som kastes i vårt samfunn kunne blitt til nye arbeidsplasser, og spart miljøet for mye.

Regjeringen burde gått gjennom de forskrifter , som gjelder på området, tilrettelagt for at de velykkede gjenbruksordningene som finnes her til lands også kunne tatt ett steg videre og gitt flere sårt tiltrengte arbeidsplasser. Her kunne noen krisemillioner ha skapt ny virksomhet i miljøets tjeneste

Behov for satsning i Intregreringspolitikken

En ting har de siste dagers tumulter innen den politiske debatt vist oss: vi kan ikke drive politikk med først å sverte ett naboland for så å dra dit å sjekke forholdene. Sist Frp gjorde ett lignenede stunt var i debatten rundt UNWRA og støtte til denne FN organisasjonen i Gaza. Først var de for å kutte. Etter ett besøk fra samme partis utenrikspolitiske talsmann, var det plutselig ikke aktuell politikk likevel.

Det er nå behov for å ta ting på alvor i asyl, flyktninge og intregreringspolitikken. Vi har fortsatt asylmottak der vi vet at vi har en undertrykkende ukultur. Ukulturen i mottak kommer ikke på grunn av for lite "strenge" regler, men muligheter til å håndheve reglene og at systemet gjør at folk sitter alt for lenge i mottak før intregreringa i det norske samfunnet kan starte, evt utsending effektueres. De mest undertrykte i mottaksituasjon er kvinner og barn, og ikke sjelden møter de samme undertrykking/påminnelse som ble begått i hjemlandet.

Kjønnslemlestelse er ett stort problem, her må lovhåndteringa skjerpes og forenkles slik at en får en mye raskere reaksjon, slik at en får vist hva som er norsk lov

Tvangsgifte og kidnapping foregår, særlig av kvinner. Dette er ulovlig i Norge. Kvinner må få beskyttelse for slike overgrep. Overgriperne må tas og stilles til ansvar.

Det finnes eksempler på hatkultur innen relgiøse miljøer, som er helt uakseptabelt. Det arbeidet som er påbegynt i samarbeid med flere aktører må forsterkes og videreføres. Det at eks en muslimsk gutt i Trondheim ble drapstruet og forsøkt drept på grunn av sin legning er helt uakseptabelt. Det finnes mange eksempler på at ytringsmulighetene for kvinner i innvandrermiljøene er svært begrenset, her må innvandrermiljøenes egne organisasjoner føle ett stort ansvar for at norske lover skal etterfølges.

Under krigen på Gaza fikk vi igjen en påminning på at antisemitisme ved norske skoler blomstret opp. Barn med jødisk avstamming må slippe å føle seg utrygge om det foregår en politisk debatt i dette landet. "Kampen mot rasisme og antisemitisme må aldri stoppe opp, den er alltid like om hjørnet om vi ikke passer på!" ( sitat Helge Morseth )

Jeg håper at denne debatten nå kan bringes inn i ett litt mere konstruktivt spor. Ingen i dette landet har noen interesse av at norske lover og norsk styresett skal settes tilside slik enkelte ynder å fremstille sine motstandere.

Vi trenger debatten, men ikke med en kryddertilsetting som blir som kanel på steika!

Per Kr Foss

Sammenligningen til Foss er noget påfallende vi kjenner jo karrikaturtegningene, men kanskje ikke like godt at jødene også har fått samme medisin (wikipedia):

Et tydelig eksempel på historisk antisemittisme er det såkalte Judensau-motivet eller «jødesvin», det vil si bilder og skulpturer av jøder i omgang med svin og andre ureine dyr. Motivet er kjent både fra karikaturer og kirkekunst fra 1300-tallet og fram til forrige århundreskifte

Så til muslimenes overtagelse og samfunnets snikislamisering, og at muslimene får for stor makt osv. Same retorikk ble også brukt om jødene, de var gnålete, eide for mye, var foretningsmenn som tok over landet osv.

Hverken jeg eller Foss har sammenlignet Siv Jensen med Hitler, noe som ikke er noe tema overhodet. Det en må være klar over er at retorikken har i historisk perspektiv vært lik, ovenfor minjoriteter.

NS var ett Israel og jødevennlig parti fram til 1936, først da brøt de linjen de hadde ført. Da med å bli Antisemittisk, og NS sin Avis kom etter 1936 med stadige antisemettistiske ytringer

En skal ikke gå langt for å lete etter de samme ytringer fremført i kildehenvisninger på nett, men nå er disse ovenfor muslimer

Her er noen eksempler:

http://www.honestthinking.org/no/
http://www.document.no/
http://www.facebook.com/people/Vigrid-Norge/683482965
http://antiislamistiskportal.wordpress.com/

Historiske strømninger i mellomkrigstiden

Jeg har lenge intressert meg for de kreftene som var i gang før andre verdenskrig, og hva som skjedde i det politiske norge. Jeg ser klare trekk i politikken fram til vendepunktet i 1936, med at NS her slutter seg til antisemitisme. Det at en har ytterliggående høyreparti , som sammen med ytterliggående kristne verdipartier danner grunnlaget for NS sin fremgang og sin maktovertagelse i 1940. Her følger de som dannet grunnlaget for Nasjonal Samlings fremars:

Frisinnede Venstre eller «Det Frisindede Venstre» var et tidligere norsk politisk parti.
Partiet ble stiftet den 1. mars 1909 under ledelse av tidligere statsminister Christian Michelsen. Kjernen i medlemsmassen var de mest konservative innenfor partiet Venstre, som brøt og dannet sitt eget parti.
Frisinnede Venstre hadde et nært samarbeid med Høyre og deltok i flere regjeringer. Partiets leder i 1923 var forlegger William Nygaard, innvalgt på Stortinget fra Kristiania (Oslo). Abraham Berge og Wollert Konow (S.B.) var statsministre som kom fra Frisinnede Venstre. Ved valget i 1909 fikk Frisinnede Venstre inn 26 representanter på Stortinget. Allerede i 1912 gikk tallet ned til 4, i 1915 til 1. I 1921 fikk de 15 representanter, men gikk ned igjen til 1 i 1933 og 0 i 1936.
I slutten av tyveårene og utover i tredveårene var den dominerende skikelsen i partiet Rolf Thommessen. Partiet endret navn til Frisinnede Folkeparti i 1933.
Frisinnendes talerør var avisen Tidens Tegn, som frem til 1936 ble eid og redigert av Thommessen familien. Etter 1936 ble de gradvis kjøpt opp av en del folk tilknyttet Fedrelandslaget. Blandt annet Joakim Lehmkuhl og Thomas Olsen.
Frisinnendes ideologi og politikk fikk tok etterhvert til seg alternative tanker løsninger som ikke var tradisjonelt borgerlig eller sosialistisk. Flere organisasjoner og personer hadde i denne tiden slike løsninger på krisen. Ettersom disse tankene ikke fikk hold i opinionen ble også partiet marginalisert. Selv om Frisinnede hadde et kortvarig valgsamarbeid med det nystiftede Nasjonal Samling, er det mer omfavnelsen av alternative ideer som marginaliserte partiet. Frisinnende samarbeidet mye med Fedrelandslaget og Bondepartiet. At de også samarbeidet med NS indikerer kun at også dette partiets politik varierte mye i denne tiden. Blant annet modifiserte de sin politikk for en kort tid etter valgnedelaget i 1933. Rolf Thommessen var engasjert i de fleste nyskapende politiske prosjekter på høyresiden i starten av 30-årene, og han var den største pådriveren for blokksamtalene fra 1933-36 mellom Bondepartiet, Fedrelandslaget, Frisinnede og i en kort periode også NS. Forhandlingene foregikk også etter at NS meldte seg ut. i 1936 fikk de ikke noen inn på Stortinget, selv om de ved valget opptrådde på felleslister med Fedrelandslaget. På dette tidspunktet hadde de fleste i Frisinnede gått inn i Høyre.
Partiet ble formelt nedlagt til fordel for Høyre i 1945.
Frisindede Folkeparti var et politisk parti, og en videreføring av Frisindede Venstre (FV), da FV endret navn til Frisindede Folkeparti i 1932. Partiet ble nedlagt i 1936.
Samfundspartiet var et kristen-korporativistisk, holistisk, politisk parti først og fremst organisert rundt forfatteren Bertram D. Brochmann. Partiet oppsto på 1930-tallet, og hadde aldri noen formell struktur, hvilket ga Brochmann stort spillerom. Brochmann ble innvalgt på Stortinget fra Bergen i 1933, og gjorde seg blant annet bemerket ved å nekte å ta imot Stortingslønn. Samfundspartiet, ved Brochmanns vararepresentant Gjert E. Bonde, var også det eneste partiet som stemte mot tvangssterilisering av romanifolket i 1934. Partiet ønsket en gjennomgripende revisjon av den rådende økonomiske teorien, og oppslutningen kan bl.a. forklares med alminnelig tvil og usikkerhet under den økonomiske krisen i 30-åra.
Ved valget i 1936 ramlet Brochmann ut, men partiet ble fortsatt representert gjennom Sigurd H. Jacobsen, innvalgt fra Nordland. Da okkupasjonen kom i 1940 valgte partiet å oppløse seg selv. Selv om Brochmann tok avstand fra Quisling, mente han at Hitlers økonomiske politikk var fornuftig, noe han også sa offentlig, hvilket medførte at han, og flere av hans tilhengere, seinere ble dømt i landssvikoppgjøret. Samfundspartiet stilte til valg for siste gang i 1949


Spørsmålet må likevel som alltid være: hvorfor kunne dette skje? Og ser vi at dette er det samme som skjer til en viss grad i dag?

Jeg mener at Frp og sin forbrødring med erkekonservative kristne verdier kan minne om mye av det samme. Vi har Frp og andre utbryterparti fra samme parti, som i dag representerer mye av de samme ideologier. Disse er også noe av de mest Israelsvennlige vi har i dagens politiske norge. De utrykker vilje til å endre ekteskapsloven, motstandere mot fri abort osv

Kan det samme skje med høyrefløyen i norsk politikk i dag som i 1936? NS og sin politikk på antisemitisme
Et annet vanskelig spørsmål er antisemitisme. Frem til 1936 var ikke NS uttalt antisemitisk, men etter splittelse og strid i partiet - hvor den "kristne fløyen" i stor grad forsvant ut omfavnet partiet kulturell og etnisk antisemitisme. Under okkupasjonen var det ikke noe stridsspørsmål internt i partiet, og rabiate angrep på jøder kunne ofte leses i partiets hovedavis Fritt Folk. Nasjonal Samlings anti-jødiske virksomhet kulminerte i utsendelsen av de norske jødene i 1942.

Frp er langt fra noe som kan sammenlignes med Nasjonal Samling, slik det fremstår idag. Faren er strømningene i samfunnet og dens påvirkning på den interne politikk. Historien viser at slike strømninger lett kan få politiske partier til å endre kurs.

Så kom det som vi alle har ventet på

Leif Juster hadde en kjent god vise under krigen som hette: det er det vi går å venter på, men siste utspill fra Siv Jensen om at det svenske demokratiet har innført Sharia-lovgiving er å skyte langt over mål og her må Jensen ut å beklage sine uttalelser til Sverige og Malmö om hun skal bevare noe av sin seriøsitet som Norsk statsministerkanidat

Skal den norske valgkampen få ett slikt innhold og form, ja da får vi tilstander der en ikke tjener norsk politisk debatt. Dette er uverdig for hele det politiske Norge

Her er en link til kvällsposten Expressen

Så er Fremskrittpartiet nå blitt invitert til Malmö på studietur i flg Skånskan.se Får håpe de tenker seg litt om neste gang før de beskylder sitt naboland for usannheter

Per Kr. Foss gikk ut og tok til "motmæle" mot disse usannheter og ukritiske leflinger med å kollektivt henge ut noen, og dro paraleller til den antisemitisme vi hadde i mellomkrigstida. Her presterer Siv Jensen selv å trekke Hitler inn i debatten, for så å påstå at Foss har gjort det. Makan til politisk retorikk må en lete lenge etter. En kan høre debatten mellom disse 2 her, og jeg kan ikke høre Foss si noe som knytter Siv Jensen til Hitler.

Så til påstanden om at England har innført Sharia domstoler: Det man har i England er ikke en "sharia domstol", det man har, likhet med mange andre land, er en meglingsinstans. Om to parter er uenig i noe (f. eks. i en skilsmisse) kan de velge en meglinginstans isteden for å gå til retten. Begge parter må frivillig gå med på dette og "dommen" kan ikke gå i mot engelsk lov. Jøder i England har også en slik meglingsinstans uten at jeg har hørt noen rope opp om at jødene tar over England

Jeg bare spør: hvor langt er dette mennesket villig til å gå for å skaffe seg sympati og stemmer i den politiske debatten?

MATTIAS GARDELL,professor i jämförande religionsvetenskap, Uppsala universitet har skrevet ett meget godt innlegg om denne berømmelige rapporten fra Malmö, som gir lite tiltro til problemene den konkluderer med. Problemene i Malmö er sammensatte, og ikke opp til en norsk partileder å dra konklusjoner i den retning hun nå gjør. Det vitner om at hun er ute etter helt andre ting enn å ville gjøre noe med samfunnet i positiv retning. Prøysen hadde ei vise om Lea-lettvint, politikken ligner mye.

Har du tenkt deg utafor stuadøra?

Ja nå ser det ut til at en må besøke folkeregistret, om en da har æ-ø eller å i navnet sitt, utendlandske flyselskap scanner passet ditt opp mot biletten, og det er bare her på bjerget og i skandinavia en har æøå, samt öäð'íéó, vi går vel mot en tid der vi må finne oss i å bli mere internasjonalisert, også når vi velger navn på våre barn. Og de barn som har fått sitt navn, må finne seg i å benytte folkeregistret søknadblankett for navneskifte, slik at en med nytt navn kan få ett pass, som er spiselig for resten av verden. Elektronikkens verden er engelsk, med den kan vi måtte få problem på en international flyplass!

http://www.aftenposten.no/reise/article2827053.ece

Offentlig rot og dårlig styring?

Vi har nå i flere måneder, snart ett år ant at ledigheta ville stige og at dette som seg hør og bør måtte bety ett større trykk på NAV. Det at en i denne situasjonen får høre (spesielt for Oslo) at arbeidsledige som har krav på støtte etter 3 dager, blir henvist til sosialkontoret er helt uakseptabelt.

En må stille seg spørsmål om omorganisseringen innen etaten ikke har tjent målet om å bedre stå rustet for å møte slike svigninger. Noe må ivertfall være galt, når slikt kan skje.

Håper at statsråden nå kan gi svar på hva dette grunner i, dette er ikke bra, og nå må en kunne forlange at dette ryddes opp i, og det fort!

15 feb:
Så tordnet Carl I Hagen iveg igår, der regjeringa fikk en skyllebøtte fra representanten Hagen, det han glemte var at hans parti for 2008 foreslo ett kutt på 500 millioner i NAV og for 2009 foreslo kutt på 260 mill., tilsvarende 500 stillinger i etaten. Snakk om vinglebøtte uten noen form for sjølinnsikt

Pengegaloppen

Vidar Sandbekks friske sang pengegaloppen er fra en svunnen tid, noe en i disse finanstider i europeisk sammenheng kan få seg til å reflektere over. Her i Norge har vi større inntekter enn det vi forbruker, tross bankpakker og andre påplussninger på utgiftsiden. Pensjonsfondet vårt vil også i år stige.

Så ser en land etter land både i Europa og USA tar opp store gedigne lån for å støtte finansnæringa, som så til de grader er kjørt opp i ett hjørne. Noe de selv er skyld i, samt manglende vilje fra regjeringene til å regulere. Hvordan dette ender er vel ingen sikker på, og medisinen landene nå velger er reguleringer av bank og finansmarked, samt høyere skatt og kutt i offentlige goder. Spørsmålet blir etter min mening: når ser vi bunnen i denne krisa? Vil vi se ennå større tilbakeslag i det europeiske folks velferd? Hvordan skal vi møte disse utfordringene med så totalt forskjellig ståsted, rent økonomisk?

Med en globalisering av verdensøkonomien, har finanskrisa også nådd deler av verden, som før av var upåvirket av disse svigningene konjukturmessig. Nå er det blitt langt mere alvorlig enn en vanlig konjuktursvigning. Land som Russland, Kina, India og flere merker krisa. Arbeidsledighet, fattigdom kombinert med sosiale skjevheter bygger opp om enda større farer enn selve krisa.

Jeg håper jeg tar feil, men frykter uroligheter og større kriser ute i verden enn det vi har idag, hvordan skal vi i framtida utforme en politikk der en unngår "Islandske tillstander" der noen får fritt spillerom og river ned og med seg den tryggheten folk trodde de hadde. Jeg bare spør, noen ser fortsatt ut til å ha tiltro til at markedet kan fritt boltre seg, helt uten reguleringer. Tiden nå må være inne for å utforme en politikk der en ser litt lengre fram. Uten ett regulert internasjonalt finanssystem vil det hele rakne, ingen er tjent med at lærdommen ikke brukes til noe konstruktivt politisk. Om det er politisk vilje gjenstår å se.

Island velger Euro

Island bør heller innføre euroen enn å starte et valutasamarbeid med Norge, mener Islands handelsminister Gylfi Magnússon

Jeg registrerer at Euroen er en sterk valuta for tiden, men jeg undrer meg på hvordan euroen vil stå om ett år. EU land etter EU land går inn med den ene krisepakken etter den andre, og landenes regjeringer tar opp store lån, som setter hele EURO samarbeidet i en gedigen stor gjeld totalt sett. Det er ikke tvil om at dette må betales tilbake.

Det som forundrer meg er at Islendingene ikke ser denne forskjellen mellom EURO og den norske krona, her har vi riktig nok brukt mye på krisa. Ikke en krone er tatt opp i gjeld, og vi tjener fortsatt mer enn hva vi forbruker.

Storparten av Islands økonomi er basert på fisk, som bærebjelke. Spørsmålet er om de får like gode betingelser ved å sette seg som samarbeidspartner med fiskerne i EU, enn om de hadde benyttet sin velvilje hos sitt skyldfolk her på bjerget.

Småskala-kortreist mat, er det vilje til å satse?

Mange Småskalabedrifter blir etablert av ildsjeler som har flere gode intensjoner med sin virksomhet. Skape ett livsgrunnlag for primærnæringene, gi forbrukerne lokalprodusert mat, og trygge arbeidsplasser lokalt både i næringa og hos råvareprodusentene.

Ikke alt er like enkelt for småskalavirksomheter. En skal tilby produkter som fra før av finnes på markedet, men da produsert av prosessindustrien, som sitter på ett markedsføringsapparat, kompetanse på ulike felt, internkontrollrutiner, distrubusjonsapparat og en aksept i markedet.

Dette er hva en småskalaprodusent har å konkurere med. Dette blir ofte glemt når myndighetene skal tilrettelegge for småskala-kort reist mat bedrifter. En har glemt at om en skal gi intensjonene om 20% kortreist mat på markedet innen 2020, ja da må det også satses på å bygge opp ett nettverk som er tilrettelagt for en småskalabedrift og ikke tro at prosessindustriens nettverk er det disse skal kunne få hjelp av


Hovedproblemene for småskalaproduksjoner ligger i flere og ulike kategorier:

1. Råvaren
Råvaren skal inn til foretaket, med store transportkostnader, fra ulike leverandører, og i små mengder. Likevel setter regelverket krav om prøvetaking og kontroll av råvaren som for en aktør i den store prosessindustrien. Det at kravene er der er en nødvendighet. Det at kostnadene blir det mangedobbelte enn for en stor virksomhet er ett problem!
2. Produksjonen
Selve produksjonen er som regel det som kjennetegner småskalaproduksjon, den er tilpasset den mengde råvare som kan hentes, og med det utstyret og de menneskelige ressurser, som er der. Kostnadene med å drive noen form for produktutvikling er for store, likeså kostnadene med prøvetaking og kontroll av produksjon frem til ferdig produsert råvare. En har rett og slett færre produserte enheter pr. prøveuttak i forhold til prosessindustri. Kravene er og må ligge fast.
3. Kompetanse
Småskalaprodusenter har ofte ett stort behov for kompetanseheving fordelt på få personer og ett vidt kompetansefelt, dette koster ikke bare økonomisk, men også mye av arbeidstiden
4. Internkontrollrutiner
Her har en en lang vei å gå, nå kommer dette mye an på hvor stor virksomheten er, og hvor lista skal ligge. Ett foretak med gode rutiner med kontrollpunkter og rutinemessige beskrivelser av alle deler av produksjonen, egne prosesskjemaer i produksjon fra A-Å, er tidkrevende og fordrer kunnskap. Skal en småskalaprudusent kunne fremstå som en å stole på i forhold til den varen en leverer er dette viktigt ovenfor ett profesjonelt salgsapparat, kunden og ikke minst for bedriftens eget renome på matvaresikkerhet. En har ikke råd til 1 negativ hendelse for at en skal kunne lykkes. Da må en ha gode rutiner som sikrer stabil produksjon og drift.
5. Markedsføring
En har i dag ingen markedsføring ute i småskalaproduksjon som gir noen effekt slik den burde ha. Bondens marked er ett unntak, ogdette er noe en må satse på om en skal kunne ha noen gevinst. Så langt er disse kanalene ikke benyttet verken fra myndighetene eller fra næringa sjøl i den grad som den burde. Markedsføring er ikke bare å gi ut en brosjyre, det er ett langt viktigere redskap for å nå de mål næringa selv har. Det starter allerede ved design av kunnskap og samhandling, embalasje, bruk av media, brosjyrer, være ut i butikk/på marked, kommunikasjon, kundebehandling og formidling. Dette er ikke alle småskalaprodusenter, flinke nok på, og myndighetene ser heller ikke i tilstrekkelig grad hvilke utfordringer dette er for næringen.
6. Distrubusjon og salg
Her har næringen noen av de største utfordringer i dag. Kunnskapsmessig er dette en stor utfordring. Den som driver småskalaproduksjon har lite kunnskap om hvordan dette foregår. Det å vite hvordan alle ledd fra transport inn til grossist, fra grossist ut til butikk, fra butikk til kunde. Matmerking, inngåelse av avtaler med grossist, innlevering produktprøver, promotering av produkter i ulike settinger osv., hylleplass, ja her er vi rett og slett ikke gode nok. Kanskje er eksemplet fra distrubusjonsløsninga i Telemark noe å bygge videre på, og da i en ”symbiose” med Bondens marked. Kompetanse finnes, samhandling mangler!

Det som kjennetegner en småskalaprodusent, er at han/hun har en god ide, godt produkt og er en ildsjel som vil noe. Det at denne også er kontorrotte, kontrollør, rutineoppbygger, produsent, distrubutrør, markedsfører, selger og frontperson i media er det få som tenker på.

Det å bygge opp ett nettverk slik at småskalaprodusentene ikke brenner seg ut, men kan drive på med det de er flinke på er nødvendig. Ser ikke myndighetene og næringa dette nå, når vi aldri våre felles mål om å være inne på det norske markedet med en langt høyere markedsandel. Vi bør trygge matvaresikkerheten til det beste for hele næringa, og da må myndighetene inn med penger, som gir muligheter for å drive sikkert (prøvetaking) De må inn å bygge opp ressurssentra hvor en kan hente kunnskap, og kompetanse på felt en ikke ser at næringa selv skal ha denne kunnskapen. Savner i denne oppbygginga litt klare definisjoner om hva næringa skal drive med og hva myndigheter/ett evt ”kompetansesenter” skal kunne bistå med. En har i dag gode modeller som f.eks Mat fra Telemark, her er det muligheter å bygge videre på, om viljen er tilstede. Da må matdep løfte dette fra Innovasjonsnivå til å bli ett nasjonalt anliggende.

Det som er nøkkelen i å lykkes er at en nå får til ett nødvendig sammarbeide mellom de ulike aktørene i småskalanæringene. Vi har ett oppegående Bondens marked, den modellen de har kunne en bygge videre på, og da på distrubusjonssida, slik at en hadde varene fra produsent rett ut på markedsplass og i butikk. Bondens marked må da også få mulighet til å drive en enda bedre markedsføring av næringas produkter.

Mattilsynets rolle er også viktig. Det er usedvanlig viktigt at kompetansen innen mattilsynets felt på småskala blir styrket. Ut fra de retningslinjene for osteproduksjon, som tilsynet ga tidligere og den tragiske listeriasaken i Nærøy, burde ivertfall mattilsynet styrke sin kompetanse på forskjell på småskalaproduksjon mellom pasteurisert og upastauriserte melkeprodukter. Jeg vil nesten gå så langt som å si at netopp disse var årsaken til listeriautbruddet i Nærøy. Matilsynet og næringa må også komme i en dialog med å bygge opp internkontrollrutiner. Her må næringa selv være bevist på å kunne ta internprøver av produksjonen. Skal dette lykkes må dep. gå inn å bidra på invisteringsiden for slikt utstyr ute hos den enkelte produsent. Det finnes enkle måter og redskaper for å produsere sikkert, men det koster!