Hvor har idealene i skolepolitikken tatt vegen?

Jeg har deltatt lenge i politikken, rett til skoleplass for ungdom, ungdomsgaranti har vært noen av sakene. Alt hva vi har kjempet for har tatt sikte på å gi muligheter for ungdommen uten at lommeboka skulle avgjøre hvilken studietilbud du skulle få.

I dag skriver vi 2011 og nå får jeg gjennom min datter vite at hun ikke får fullført sin videreutdanning som Agronom ved Søve vg skole. Hun har tatt ett år engelsk ved høgskolen i Telemark, og derigjennom "brukt opp sin studierett. Flere er i samme situasjon. Det betyr at selv om skolen har kapasitet til å ta inn flere, mister skolen tilskudd for å ta inn såkalte ungdommer som har "brukt opp sin rett"

Dette kan umulig være sant? Slik ser det ivertfall ut nå, og jeg håper å kunne få høre det motsatte

Høyre sitt brudd med Landbruket i Norge

Så kom budsjettet også for næringslivets del: Landbruket. Her greier dette partiet og lage en "alo" uten like gjennom hele budsjettprosessen hva biodieselavgifta angår, men når det gjelder sitt eget forslag på forutsigbarhet hva landbruket angår har partiet slakta ei hel næring ved ett års budsjett. Dette er enestående!

Biodrivstoff, om det å utvise politisk vilje..

Jeg er glad regjeringa går for en avgift på biodrivstoff, jeg er ikke like glad måten dette blir argumentert for.

Saken med biodrivstoff må få konsekvenser hva satsninga på el. bil og andre generasjon biodrivstoff angår. Her må det satses på utvikling av drivstoff som ikke er basert på at jord blir benyttet til biodrivstoff der før av var matproduksjon.

Slik jeg ser saken er det blitt en alt for stor fokus på at dette er en miljø/avgiftsak. I mine øyne er dette en sak om å komme bort fra at de fattigste fattige i verden skal slippe galopperende priser på det mest elementære i livet: mat.

Storkapitalen kjøper opp matjord i fattige land med ett formål: skaffe areal for biodieselproduksjon. Her kommer vi i ett etisk dilemma jeg skulle gjerne sett både Høybråten og SV mere på banen.

En må ikke i miljøkampen helt lukke sine øyne for at en kan falle i den fella at noen ser seg tjent med å kneble fattige land ennå mere. Skal de fattige land bidra i miljøkampen er det avgjørende at de industrialiserte land tilrettelegger for en bærekraftig økonomi og utvikling.

Her i landet bekymrer det meg lite om bransjen som nå har gått over på biodiesel, nå må skifte til vanlig diesel, eller miste de fordelene økonomisk dette har bringet med seg. Det som bekymrer meg er at en opposisjon helt og holdent lukker øynene for å drive en slik politikk uten å se det utenrikspolitiske perspektivet.

Håper også regjeringspartiene ser dette og påpeker at dette er en politikk basert på at vi skal ha en miljøpolitikk som ikke undertrykker den 3dje verden. Mat er elementært for fred, for å skape muligheter for vårt miljø. Da er saken for meg grei: Så lenge biodrivstoffet produseres på "matland" helt ok å avgiftslegge dette.

Kolera eller pest, ja takk begge deler?

Nå er prosessen startet på endringer i sykelønnsordninga. Den må komme for å kunne redusere de stadig økte utgifter for å kunne dekke de mål den er rettet inn mot å nå.

Jeg tror at alle må ta endel av kostnadene for å kunne fortsatt bevare ett innkluderende arbeidsliv. Det verste som kan skje er, at endringer rammer de som er yrkeshemmede og sårt trenger å komme inn i arbeidslivet. Vi trenger ett arbeidsliv der det tilrettelegges for syke og uføre med restarbeidsevne. Dette vil også redusere kostnader innen folketrygen.

I Sverige dekkes kun 75% av lønnskostnadene, og der hadde en også en reduksjon på sykefraværet på ca 25%. Om en ikke ensidig går for en reduksjon bør vi kunne tåle en reduksjon på 10 % om en skal holde senga. Det må kunne aksepteres for at en også i fremtiden holder åpne porter for ett inkluderende arbeidsliv.

Redningsaksjon

Journalisten Pål Refsdal dro inn til ett område for å kunne dokumentere faktiske forhold bak "teppet" prøve å få ett innblikk i sider ved Afganistan vi ikke hører så mye om.

Nå gikk ikke alt som planlagt for Refsdal og hans tolk, de ble lurt opp i en meget farlig og vanskelig situasjon. Heldigvis greide de ved hjelp effektivt diplomati fra UD og andre og slippe fri. En verdenspresse holdt pusten og fravek prisippet og formidle om nyheten, med det formål og bedre oddsen for frigivelse av gisslene.

Så kommer diskusjonen her hjemme om at Refsdal og hans selskap må betale UD sine kostnader, og at UD ikke kan dekke slike redningsaksjoner

Greit at UD tar en gjennomgang av dette regelverket, men en må holde tunga rett i munnen. Redningsaksjoner kan være så mye, fra Turister og fjellklatrere til Rødekorsmedarbeidere og journalister, som blir kidnappet.

Det jeg synes blir feil er når det startes en debatt om at journalister skal betale en redningsaksjon er at de faktisk er der for å formidle sannheten for oss fra begg sider i en krigsone, beskytte demokratiet, ytringsfriheten. Uansett hva en måtte mene om Taliban, må det være viktig å få frem hva som rører seg også på den siden av krigsonen. Jeg håper en aldri vil nå så langt at en ikke strekker seg utrolig langt for å værne om ytringsfriheten, og journalisters mulighet også til å innhente informasjon i disse lukkede kretser. Da blir det totalt feil i mine ører å starte en debatt om hvem som skal betale regninga. Det samme hadde neppe blitt stilt om en røde kors medarbeider ble kidnappet i Somalia. Begge representerer de grunnleggende verdier verden bør respektere gjennom FN sine konvesjoner.

I Afganistan har vist oss er at det ikke er bare personen dette gjelder, også hva han faktisk gjør der. Vi slutter ikke sende norske soldater til Afganistan heller, for at det er farefult. Da blir det litt for enkelt av representanten i dagsnytt 18 å kreve at han skal betale UD tilbake.
Det blir å si til en samlet verdenspresse: går du inn i en krigsone er det pressen som skal betale selv om noe skjer. Det er og blir det skammelig av representanter som skilter med pressefrihet og innta en slik holdning som Christian Tybring-Gjedde