fredag 20. mars 2009
Mona Salin
I Sverige sitter Socialdemokraterna i opposisjon, og får føle moderaternas motvilje til å møte krisen med satsning i den offenlige sektor. Kommunesverige er kriserammet, men regjeringen vegrer seg for å gå inn med midler . De har rett og slett ikke råd til dette, da det prioriteres skattelette, fremfor offentlig velferd. Over hele Sverige sies det nå opp folk i offentlig sektor. Det er tydelig en markert forskjell på Sveriges veivalg politisk og i Norge. Mona Salin i Sverige kritiserer regjeringen for denne uaktsomme politikken, der regjeringen går i motsatt retning av hva den burde gjort. Vi får håpe at vi ikke får lignende politiske tilstander i Norge etter den 14 september.
torsdag 5. mars 2009
Næringslivsatsning
Noe som skiller Norge fra de andre Skandinaviske og Europeiske land, er at tross finanskrise med ulike krisepakker har vi fortsatt overskudd i vårt stats inntekter. Dette setter oss i en posisjon vi nå bør utnytte. Vi har mulighet til ikke bare å satse sterkt mot stigende arbeidsledighet her hjemme, vi kan også satse i våre skandinaviske naboland.
Saab er nå en konkursrammet bedrift like ved norskegrensa. Trollhättan bedriften har muligheter om også Norge går i ett samarbeide med svenske myndigheter om fremtidsretta og miljøretta industriproduksjon. Saab sitter med unik kompetanse og har lang tradisjon for omstilling og utvikling, for å finne nye ben å stå på. For noen dager siden fikk vi en antydning på at Elbilen Think kunne ha en fremtid netopp her.
Vi vet også at flere mekaniske nyvinninger innen miljø kan kunne la seg realisere gjennom samarbeid i våre naboland, gjennom at den kompetanse som finnes vil kunne la uprøvde prsjekter nå kunne få mulighet for en realisering. Det at også næringsdep. kunne løfte blikket ut, og til våre naboland vil være nyttig for framtida, også gjennom at dette på sikt vil kunne gi norske underleverandører en sikrere framtid.
Teknologi og kompetanse vi har her i norge vil også kunne utvikle alminiumsindustri på Island. Her vil også vår kompetanse på energi kunne bidra til at Island kunne eksportere kraft på sikt. Er det mulig å føre gass over så store områder vi nå idag gjør, er det heller ikke umulig for Island å føre kraft over til resten av Europa. Islands energiproduksjon vil kunne tilføre enorme kraftressurser til Europa, og da basert på ren energi.
Næringspolitikken vår er nå kommet til at den må vurderes å være mere offansiv i den krisa som rammer våre naboer. Vi har midlene til å gjøre dette, for å sikre vår skandinaviske samfunnsmodell, også inn i framtida
Saab er nå en konkursrammet bedrift like ved norskegrensa. Trollhättan bedriften har muligheter om også Norge går i ett samarbeide med svenske myndigheter om fremtidsretta og miljøretta industriproduksjon. Saab sitter med unik kompetanse og har lang tradisjon for omstilling og utvikling, for å finne nye ben å stå på. For noen dager siden fikk vi en antydning på at Elbilen Think kunne ha en fremtid netopp her.
Vi vet også at flere mekaniske nyvinninger innen miljø kan kunne la seg realisere gjennom samarbeid i våre naboland, gjennom at den kompetanse som finnes vil kunne la uprøvde prsjekter nå kunne få mulighet for en realisering. Det at også næringsdep. kunne løfte blikket ut, og til våre naboland vil være nyttig for framtida, også gjennom at dette på sikt vil kunne gi norske underleverandører en sikrere framtid.
Teknologi og kompetanse vi har her i norge vil også kunne utvikle alminiumsindustri på Island. Her vil også vår kompetanse på energi kunne bidra til at Island kunne eksportere kraft på sikt. Er det mulig å føre gass over så store områder vi nå idag gjør, er det heller ikke umulig for Island å føre kraft over til resten av Europa. Islands energiproduksjon vil kunne tilføre enorme kraftressurser til Europa, og da basert på ren energi.
Næringspolitikken vår er nå kommet til at den må vurderes å være mere offansiv i den krisa som rammer våre naboer. Vi har midlene til å gjøre dette, for å sikre vår skandinaviske samfunnsmodell, også inn i framtida
torsdag 26. februar 2009
Utenriksminister Jonas G Støre
På FAFO konferansen nå holdt utenriksministeren en tale om de politiske utfordringene vi står for i vår nære framtid, Her blir også Siv Jensens berømmelige snikislameringsliste tatt opp, anbefaler alle å se på denne
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/utenriksminister_jonas_gahr_store/taler_artikler/2009/fafo_marked.html?id=547249
Skoleeksempel på velykket Intregrering
Nortura eller Gilde har ett slakteri, som slakter etter Halalprinsippet, her står det hvordan slaktingen foregår:
http://www.alfathi.no/om-halal-slakting/category11121.html
Her i Norge protesterer ivertfall ikke muslimene for denne måten å gjøre det på, her kan du lese om avtalen som er gjort med islamsk råd: http://www.halalmat.no/avtale.html
Det ikke er noe i muslimsk lov som sier at dyret ikke trenger å bedøves for at det kan kalles Halalslakting, noe norske muslimer ser ut til å ha akseptert.
Mulig noen kaller dette også "snikislamisering". Jeg vil heller velge å kalle dette ett skoleksempel på hvordan muslimer kan intregreres i det norske samfunn, under norsk lov og regler. Til og med har det skapt mange arbeidsplasser!
http://www.regjeringen.no/nb/dep/ud/dep/utenriksminister_jonas_gahr_store/taler_artikler/2009/fafo_marked.html?id=547249
Skoleeksempel på velykket Intregrering
Nortura eller Gilde har ett slakteri, som slakter etter Halalprinsippet, her står det hvordan slaktingen foregår:
http://www.alfathi.no/om-halal-slakting/category11121.html
Her i Norge protesterer ivertfall ikke muslimene for denne måten å gjøre det på, her kan du lese om avtalen som er gjort med islamsk råd: http://www.halalmat.no/avtale.html
Det ikke er noe i muslimsk lov som sier at dyret ikke trenger å bedøves for at det kan kalles Halalslakting, noe norske muslimer ser ut til å ha akseptert.
Mulig noen kaller dette også "snikislamisering". Jeg vil heller velge å kalle dette ett skoleksempel på hvordan muslimer kan intregreres i det norske samfunn, under norsk lov og regler. Til og med har det skapt mange arbeidsplasser!
onsdag 25. februar 2009
Island slutter seg likevel til den norske krona?
Ingimundi Friðriksson er nå tilbudt jobb i Norges bank, han er en betydelig Islandsk personlighet som har tidligere vært Islandsk sentralbanksjef. Det at han blir tilbudt en slik stilling må bety at en vil jobbe med en tilknytting til den norske krona. En kan lese dette i http://www.vb.is/frett/1/53079/norski-sedlabankinn-ber-viurnar-i-ingimund-fidriksson. Norges bank har jobber godt sammen med Ingimundur og ser på han som en god fagmann.
Så kom nyheten fra Island om at Island og Norge skal innlede ett valutasamarbeid, vi får forhåpentligvis se resultatet av dette i nær fremtid. Med en Nordmann som sentralbanksjef på Island, er det vel lagt til rette for at dette kan gli lett, når de politiske forhandlingene er fullbragt
Så kom nyheten fra Island om at Island og Norge skal innlede ett valutasamarbeid, vi får forhåpentligvis se resultatet av dette i nær fremtid. Med en Nordmann som sentralbanksjef på Island, er det vel lagt til rette for at dette kan gli lett, når de politiske forhandlingene er fullbragt
La vrakpant bli arbeidsplasser, spar miljøet!
Nå er vi inne i en tid med voksende arbeidsledighet, og ett skrikende behov for nye arbeidsplasser.Når ordet vrakpant nevnes tenker de fleste på pant på gamle biler.
De som har fulgt med litt i lokalpressen rundt om i vårt ganske land har sikkert fått med seg private og (inter) kommunale tiltak der en har samlet brukt landbruksutstyr, og andre tiltak for gjenbruk av ulike maskiner, skiutstyr osv osv
Spesielt i disse store aksjonene for å samle landbruksutstyr har mye gått til skrot og metallgjenvinning. Om de (inter)kommunale gjenvinningsstasjonene kunne få etablert en form for private gjenbruks og delelager, kunne dette ha skapt mange arbeidsplasser. Det å ha en stasjon der en kan skaffe reservedeler (gjerne med ett landsomfattende nettverksamarbeid) ville redusere kostnader, gi økt fokus på gjenbruk og øke tilgang på deler når f.eks bonden er igang med siloslått. Om noen ville kjøpe brukte langrennski, sofa, kjøkkenstol kunne det finnes en mulighet til det lokalt.
Det er idag blitt ett overflodsamfunn, men mye som kastes i vårt samfunn kunne blitt til nye arbeidsplasser, og spart miljøet for mye.
Regjeringen burde gått gjennom de forskrifter , som gjelder på området, tilrettelagt for at de velykkede gjenbruksordningene som finnes her til lands også kunne tatt ett steg videre og gitt flere sårt tiltrengte arbeidsplasser. Her kunne noen krisemillioner ha skapt ny virksomhet i miljøets tjeneste
De som har fulgt med litt i lokalpressen rundt om i vårt ganske land har sikkert fått med seg private og (inter) kommunale tiltak der en har samlet brukt landbruksutstyr, og andre tiltak for gjenbruk av ulike maskiner, skiutstyr osv osv
Spesielt i disse store aksjonene for å samle landbruksutstyr har mye gått til skrot og metallgjenvinning. Om de (inter)kommunale gjenvinningsstasjonene kunne få etablert en form for private gjenbruks og delelager, kunne dette ha skapt mange arbeidsplasser. Det å ha en stasjon der en kan skaffe reservedeler (gjerne med ett landsomfattende nettverksamarbeid) ville redusere kostnader, gi økt fokus på gjenbruk og øke tilgang på deler når f.eks bonden er igang med siloslått. Om noen ville kjøpe brukte langrennski, sofa, kjøkkenstol kunne det finnes en mulighet til det lokalt.
Det er idag blitt ett overflodsamfunn, men mye som kastes i vårt samfunn kunne blitt til nye arbeidsplasser, og spart miljøet for mye.
Regjeringen burde gått gjennom de forskrifter , som gjelder på området, tilrettelagt for at de velykkede gjenbruksordningene som finnes her til lands også kunne tatt ett steg videre og gitt flere sårt tiltrengte arbeidsplasser. Her kunne noen krisemillioner ha skapt ny virksomhet i miljøets tjeneste
Abonner på:
Innlegg (Atom)